Anleggsgartner og kokk går sammen om mattak

Anleggsgartner og kokk går sammen om mattak

Hvor spennende er det egentlig med et «grønt» tak fullt av 3-4 ulike sorter Sedum? Anleggsgartner Sigurd Boasson i Bergen går nå sammen med kokken Christopher Haatuft om å utvikle mattak-konseptet sitt.

Tekst: Bjørnhild Fjeld Foto: Tore Fjeld

I takt med at hver kvadratmeter tomt skal utnyttes til stadig mer boligareal, har det det de siste årene blitt fokus på husets femte fasade, altså taket. Den store, solrike flaten må da kunne utnyttes til noe – for beboere og biologisk mangfold?

Daglig leder Sigurd L. Boasson i Svein Boasson AS i Bergen mener flate tak har stort potensial for byutvikling – og dyrking.

LES OGSÅ: Historieløst å kreve norsk stein i alle anlegg

Grønnsaker på kontortaket

Sigurd Boasson har god erfaring med å dyrke på taket.

I 2018 gjorde gjorde Boasson et pilotprosjekt med økologisk grønnsaksdyrking på taket på sitt eget kontorbygg på Kokstad i Bergen over et areal på 100 kvadratmeter. Her ble det etablert vekstbed på 40 prosent av arealet, og de to siste årene har det blitt dyrket store mengder grønnsaker og spiselige vekster på takflaten.

Etter to sesonger er erfaringen at det vokser langt bedre på taket, enn mange skulle tro. Da Utemiljø var på besøk i juni 2020, bugnet det av salat, grønnkål, jordbær, hvitløk og mangold, for å nevne noe av avlingen.

– De fleste vekster som ellers vil trives i vårt norske klima, vil også kunne trives på et Mattak. På taket er det som regel gode lysforhold. Hovedutfordringen for å lykkes er derfor ikke mangel på sol, men regulering av vanntilførsel. Mye av forarbeidet handler om nettopp dette, sier Boasson.

For å utvikle konseptet videre etablerer Boasson et eget firma, Mattak AS, sammen med kokken Christopher Haatuft, som blant annet eier restaurantene Lysverket, Hoggorm og Damsgård i Bergen. Mattak AS blir et datterselskap av Anleggsgartner Svein Boasson AS, som eier 70 prosent, mens Haatuft skal ha en eierandel på 30 prosent.

LES OGSÅ: Den profesjonelle kjøkkenhagen inntar byene

Hodestups inn i ny bransje

Firmaet Mattak AS blir et datterselskap av Svein Boasson AS.

Haatuft, som blant annet har drevet restaurant i New York og vært dommer i Det norske måltid, innrømmer at han er spent på å prøve seg i en helt ny bransje.

– Det er kanskje ikke den mest logiske retningen å gå for en kokk, men noen prosjekter er bare så spennende at man kaster seg inn i det med hodet først. Tenk om alle nye bygg som bygges kan bidra til økt biodiversitet, matproduksjon og en grønnere by? Det er deilig å få sjansen til å lære noe nytt i en fremmed bransje, så jeg gleder meg enormt til å se hvor dette ender, sier han til Byggeindustrien.

Et av prosjektene de er i gang med er for Constructa og Bara Eiendom, der Mattak er i full gang med å utvikle og prosjektere et bærekraftig tak på næringsbygget Buebygget i Kronstadparken.

Nye og gamle tak

Fordelen med tak er at de som regel er solrike, og så lenge du tilfører vann kan mye vokse der.

Sigurd Boasson sier at de skal bygge grønne tak og mattak både på nye og eksisterende bygg.

– Den største utfordringen med å kunne dyrke på taket, er vekten. Alle tak er ikke dimensjonert for veksten av jord, planter, plantekasser, vanning etc, sier Boasson.

For mange høres det også «feil» ut at du skal dyrke planter som trenger jevn tilførsel av vann, på toppen av en bygning som du ellers gjør så godt du kan for å holde vannet unna. Den vanlige tankegangen er at vannet skal dreneres vekk fra taket, ned i takrenner og videre ned i sluk for å unngå å skade bygningen. Et lekk tak er det siste noen ønsker seg.

Men gjort på riktig måte kan en takhage bidra til mindre fare for problemer med flom og overvann, ved at den hjelper til med fordrøyningen av vannet. I stedet for at alt vannet skal ned i avløpet samtidig, tar plantene det de trenger, og «bremser» effekten av styrtregn.

Hensynet til økt vekt på taket er likevel til stede. Du kan for eksempel ikke bruke like mye og like tung jord på taket som hvis du dyrker på bakkeplan.

– Vi har utviklet vår egen jordblanding, bestående av knust tegl, leca, kompost og noe mineralsk jord. Dette har veldig lav egenvekt, samtidig som den holder på vann, forklarer Boasson.