Damene i anleggsgartnerbransjen

Damene i anleggsgartnerbransjen

Fagbrevet åpner mange dører

– Det er to veldig typiske ting som blir sagt til jenter som ønsker seg inn i bransjen:  du er for smart for yrkesfag og det er for fysisk tungt. Begge deler er bullshit, sier Yngvild Wennevold, lærer i anleggsfag på Lena – Valle videregående skole.

 – Vi trenger alle i denne bransjen, og hvem har egentlig rett til å si at man er for smart eller ikke? spør hun. – Om man har en bedre skoleopplevelse og er god til å strukturere seg og lese til prøver i norsk og samfunnsfag, sier det ingenting om at man er en bedre eller dårligere yrkesutøver innenfor et håndverk.

Engasjement kommer fra mestring,mener Wennevold. Og mestring kommer fra øvelse. Du må øve på både teorien og praksisen.

–Det er klart det kan være et fysisk tungt arbeid, men dette er noe man trener seg opp til med tid og teknikker. Min erfaring som lærer er at dette er noe både jenter og gutter trenger å øve på.

Lite utfordrende

«Egentlig» skulle Yngvild Wennevold bli agronom. Hun er odelsjente og har bestandig tenkt at hun skal ta over gården på Nes.Derfor begynte hun på første året på naturbruk-linja på Hvam videregående hvor ett av fagene er landbruk og gartnernæring. Men Yngvild syntes landbruksdelen var lite utfordrende: hun hadde allerede jobbet mye for andre som avløser. Ikke minst hadde hun erfaring hjemmefra med det meste de underviste i på naturbruk.

Anleggsgartnerfaget derimot, det så interessant ut! Men siden Yngvilds plan var å ta over gården, ikke å være lærling, bestemte hun seg året etter for å få studiekompetanse. I løpet av det teoretiske skoleåret klødde det i fingrene etter å komme seg ut å gjøre noe praktisk.

 Anleggsgartnerfaget er ukjent for mange

– Jeg tok en ringerunde, fikk napp hos Anleggsgartnermester Arild Garseg og ble lærling der.

Dermed var yrkesvalget tatt. Wennevold tror hennes historie er ganske vanlig for de som velger å bli anleggsgartner.

– De begynner på naturbruk eller bygg og anlegg på vg1, og har egentlig ikke hørt så mye om anleggsgarteryrket, hvis de i det hele tatt vet noe som helst om det. Men så får de være med på noen timer i faget, eller ser de elevene som går den linjen, og så ser det spennende ut. Dette erfarer jeg fra elevene mine på Valle også. I begynnelsen av året er det ikke så mange som har tenkt seg å gå anleggsgartner andre året, men innen 1. mars er anleggsgartnerklassen fylt opp.

Lærte meg yrkesstolthet

Hos Arild Garseg jobbet de mest med brostein, kantstein, skifer og den grå delen. – Jeg hadde fantastiske læremestre der som gjorde meg veldig begeistret for å jobbe med naturstein. Men det aller viktigste jeg lærte var yrkesstolthet. Å utføre arbeidet på en slik måte at jeg var stolt av å være anleggsgartner, sier Wennevold.

I løpet av læretida hos Garseg var hun utvekslingsstudent via Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget (SOA)  i Irland hos Earthworks landscape. Tiden i Irland ville hun ikke vært foruten:

–De jobbet med ganske spesielt design og materialer, så jeg fikk et helt annet syn på designdelen og kreativiteten man kan utføre i dette yrket. Det finnes mye mer enn tromla gråmix, kantstein, plen og tujahekk, som var «hypen» i Norge på den tiden.

Det som imidlertid gjorde størst inntrykk på Wennesland var påminnelsen om hvilke rettigheter og sikkerhet arbeidstakere har i Norge i forhold til i andre land.

– Og ikke minst at vi har Norsk standard å følge i alt arbeid vi gjør. Selv om det firmaet jeg arbeidet i var dyktige og ordentlige, så fikk jeg se mange andre aspekter av yrkeslivet der på andre arbeidsplasser…

Fra grått til grønt 

Etter læretiden var Wennevold en kort stund hos Isachsen Entreprenør AS og arbeidet i nyanleggsavdelingen der. Så oppdaget hun en ledig stilling som formann for Parkvesenet i Modum kommune. Hun søkte og fikk jobben. Mens hun tidligere hadde jobbet mest med det grå, lå hovedfokus i den nye jobben på det grønne.

Wennevold oppdaget at hun også trivdes veldig godt med planlegging og beplanting av blomsterbed, drift av fotballbaner, friluftsområder og kirkegårder, skjøtsel jevnt over og løypekjøring på vinteren.

Åtte år senere var det på tide å flytte «hjem igjen» til der hun kom fra. Yngvild hadde nemlig funnet seg kjæreste i hjembygda Nes. Men hva skulle hun jobbe med?

En dag satt hun og diskuterte framtidsmuligheter med Nina Åshaug, daværende leder i SOA. Det slo henne der og da at en av mange muligheter en eller annen gang i fremtiden kunne være å bli lærer på Hvam videregående i Nes. Skolen lå jo på hjemstedet og hun hadde selv likt å gå der. Dessuten, mens hun jobbet i parkvesenet i Modum hadde hun hatt ansvar for flere lærlinger og lærerkandidater. Og likt det godt.

For Wennevold var læreryrke bare en tanke som slo henne der og da. Men Åshaug husket det og en dag fikk hun en telefon fra Lena-Valle videregående.De hadde fått navnet hennes fra Åshaug og trengte en anleggsgartnerlærer. Var Wennevold interessert?

Bachelor som yrkesfaglærer

Valle ligger halvannen time unna Nes, men etter litt betenkningstid grep Yngvild sjansen. Det har hun ikke angret på:

– Jeg har nok en gang fått et spennende arbeidssted med fantastiske kolleger. Jeg trives utrolig godt med å undervise.

Wennevold er kontaktlærer for VG2 Anleggsgartner og underviser i programfagene på anleggsgartner.  Hun har også oppfølging i bedrift med elevene, og noen valg-og fagmoduler på vg1 av de elevene som ønsker å prøve seg mer inn i anleggsgartnerfaget.

I dag trives hun veldig godt som lærer, men da hun begynte var hun veldig spent på hvordan dette jobbskiftet skulle gå.

– Jeg var ikke sikker på om jeg var god nok, jeg hadde jo «bare et fagbrev».For å få fortsette som lærer, måtte jeg ta utdanning i pedagogikk.

Yngvild  tok en bachelor som yrkesfaglærer i naturbruk på OsloMet.

– Studiet var interessant, slitsomt og lærerikt, men jeg kan med hånda på hjertet si at jeg er mye stoltere av fagbrevet mitt, enn bachelortittelen, sier hun.

Stoltest av fagbrevet

Og hun sier det med følelse:

Det er fagbrevet mitt som har åpnet dører for meg. Det er fagbrevet mitt som har skapt den yrkesutøveren jeg er.

Det er den praktiske erfaringen i faget som gjør at Wennevold føler seg  føler seg kompetent som lærer i anleggsgartnerfaget.

– Ikke at jeg er utlært i hverken i anleggsgartnerfaget eller i lærerprofesjonen, men den gir meg en tyngde fordi jeg har stått i arbeidet selv. Jeg vet at vær og vind ikke alltid spiller på lag med teorien og har måtte finne løsninger som passer til stedet, utformingen, materialer og været.

– Læreryrket er fantastisk

Det å kunne ta avgjørelser på bakgrunn av erfaring, og kunne formidle dette videre til elevene, gir faget større realitetsorientering enn bare å lære seg teorien i faget, mener Wennevold.

– Selv om teorien er viktig, for å forstå bakgrunnen, så kan den læres via praksis, og det er viktig for dagens elever som ikke har like mye praktisk erfaring som man gjerne hadde for 15-20 år siden. La elevene få prøve, slippe til, teste, feile og viktigst av alt; mestre. Ikke forvent at de skal kunne alt, eller ha erfaring – skap engasjement og yrkesstolthet!

Det som betyr aller mest for henne som lærer er å få lov til å bety noe for de unge, å få være med på å skape en yrkesutøver i faget hun er så stolt av.

– Det er det som gjør at jeg trives som lærer. Alle timene med latter, glede, arbeid, frustrasjoner, stolthet og mestring sammen med fine ungdommer gjør læreryrket fantastisk.

Et hav av muligheter

Wennevold kan se tilbake på en allsidig karriere som anleggsgartner. Hun har jobbet i små og store private bedrifter, i det offentlige, for kommune og fylke. Hun har vært lærling, fagarbeider, formann og nå lærer.

– Jeg har satt brostein i store veianlegg, kjørt maskiner, plantet, planlagt blomsterbed, designet anlegg, kjørt skiløyper med snøscooter, gjort klart badeplasser for sesongen, hugget til skiferplattinger, sørget for pene kirkegårder, stablet murer, stukket ut tomter, brøytet, satt kilometervis med kantsteinslinjer, samarbeidet med kunder, regnet anbud og jeg har sett elever mestre og stråle opp. Det er det jeg liker så godt med yrket mitt; at det inneholder så mange muligheter! Du kan endre stedet du vil jobbe, arbeidstidene ettersom livssituasjonen endrer seg, den fysiske tyngden om helsen endrer seg, men viktigst av alt er at du kan interessere deg for så utrolig mye forskjellig. Du får et interessant yrkesliv hvis du velger å bli anleggsgartner.

– Det handler ikke om kjønn

Vi er tilbake på kjønnsfordelingen i bygg- og anleggsbransjen. Wennevold forteller at i år er det ingen jenter i klassen hennes, mens de i fjor var i flertall.

– Dette endrer seg fra år til år samtidig som det i de fleste årskullene er en overvekt av gutter.

Hun tror en av årsakene til at det er så få kvinner i bransjen er at de først blir introdusert for yrket i voksen alder.

– Jeg hører flere si at de skulle ønske de hadde visst om muligheten tidligere. Nettopp at de kan bli introdusert tidligere tror jeg er nøkkelen til å få jentene inn i anleggsgartnerfaget. Mange føler de må leve opp til forventningene om å ta studiespesialisering og høyere utdanning. Vi må vise dem at yrkesfag kan være den rette veien å gå. Og vi som arbeider i bransjen må være stolt av faget vårt og la jentene slippe til, la de få føle at de er gode nok, oppfordrer hun.

Yngvild Wennevolds engasjement ligger imidlertid først og fremst på yrkesstoltheten :

– Det handler ikke om hvilket kjønn du har, men hvem du er og hva du ønsker å utrette. Min respekt ligger hos de som har en yrkesstolthet, de som gjør en innsats, som vil stå på og utrette noe. Og dem er det mange av i anleggsbransjen – både gutter og jenter!

Søstre i grønn bransje; Yngvild og Eriane Wennevold. (Foto: Rune Bråthen)