Eliteplanter Norge satser på lovlig skjørpil

Eliteplanter Norge satser på lovlig skjørpil

Ønsker du deg et vakkert piletre, har Eliteplanter Norge nå en god nyhet, nemlig en skjørpil som er lovlig å omsette og plante. Kultivaren Salix euxina TRYGVE E (‘Bullata’) er et herdig tre med vakker kroneform som gir en spesiell arkitektonisk effekt til et grøntanlegg.

Tekst: Bjørnhild Fjeld Foto: Eliteplanter Norge SA

Fra og med 1. januar 2021 står skjørpil på forbudslista over planter som er forbudt å omsette og plante i Norge. Her er det imidlertid gjort unntak for kultivaren Salix euxina ‘Bullata’, og det er denne den nye E-planten Salix euxina TRYGVE E bygger på. Denne utgjør med andre ord ingen fare for naturmangfoldet og kan benyttes fritt.

Som med andre E-planter har plantematerialet garantert opprinnelse fra samme kontrollerte mormateriale.

LES OGSÅ: Ny fabrikk skal lage biokull av landbruksavfall

Kuleformet krone

Den nye skjørpilen er spesielt tett forgrenet og stammes derfor opp de første årene, for at trærne skal få den karakteristiske kuleformede krona. Trærne kan bli 8-10 meter høye og vil, etterhvert som de blir eldre, bli noe smalere enn de er høye. Dersom plantene ikke stammes opp fra starten av, så vil de fungere som tette busker. Over tid vil de likevel stamme seg opp på egenhånd, men da til flerstammede trær.

De grønne glinsende bladene på skjørpil er svært dekorative.

Kultivaren kan brukes i hager og parker, og den står fint på rasteplasser og i andre veganlegg. Den kan også brukes som leskjerm. Når plantene står fritt, er de lett gjenkjennelige på den nærmest kuleformede kroneformen. Unge årsskudd har glinsende grønne blader.

Salix euxina TRYGVE® E (‘Bullata’) kan vokse i alle jordtyper, men trives best i fuktig jord. Den blir mest tettvokst når den står i sol. Art og kultivar er vinterherdig til sone 6 ved kysten og 7 i innlandet.

Forskjell på fremmedart og forbudt art

De siste årene har det blitt mer fokus på fremmede arter, og risikoen for at disse sprer seg ukontrollert i norsk natur. Det som er forvirrende for «folk flest» er imidlertid at det er forskjell på en fremmedart og en forbudt art.

Forbudslista er regulert av «Forskrift om fremmede organismer» som ligger under Klima- og miljødepartementet. Fra og med 1. januar 2021 står 28 landlevende planter på forbudslista. Tidligere het forbudslista «Svartelista» men det navnet brukes ikke lenger.

Fremmedartslista forvaltes av Artsdatabanken og viser hvilken økologisk risiko fremmede arter kan utgjøre for naturmangfoldet i Norge. Det at en plante står på fremmedartslista betyr imidlertid ikke at den er forbudt.

– Det er viktig å skille mellom forbudslista og Fremmedartslista, og her er det mye forvirring. Artsdatabankens Fremmedartsliste er et objektivt kunnskapsgrunnlag, og vi tar ikke stilling til om arten skal bli forbudt eller ikke, sier Olga Hilmo, fagansvarlig fremmede arter i Artsdatabanken.

Ingen kobling mellom listene

Det er mange høyrisikoarter på Fremmedartslista som ikke står på forbudslista, og det kan også være arter i kategorien lav risiko på Fremmedartslista som står på forbudslista. Dette kan skyldes at arten har andre negative effekter enn økologisk risiko. Det er ikke nødvendigvis en direkte kobling mellom listene. Fremmedartslista er ett av flere kunnskapsgrunnlag som forvaltningen bruker når de lager sin forbudsliste.

Skjørpil Salix euxina ble for eksempel vurdert til lav risiko i Fremmedartslista 2018, men kommer likevel med på forbudslista fra 2021. Unntaket er som nevnt kultivaren Salix euxina ‘Bullata’.

– I Artsdatabankens mandat inngår å vurdere hvilken økologisk risiko fremmede arter kan utgjøre for naturmangfoldet. Ikke alle fremmede arter blir risikovurdert – det ville være nærmest en uoverkommelig oppgave. For eksempel blir ikke fremmede arter som var etablert som fast reproduserende i Norge allerede per 1800, risikovurdert. Det samme gjelder tradisjonelle produksjonsarter (inkluderer også noen hageplanter) som var i utstrakt bruk på 1700-tallet. Dette kan medføre at en fremmed art står på forbudslista selv om den ikke er risikovurdert, i alle fall i teorien. F.eks. ble ikke syrin Syringa vulgaris risikovurdert i 2018 (fordi den var i utstrakt bruk på 1700-tallet), selv om den utvilsomt har store økologiske effekter i enkelte deler av landet, sier Hilmo. (Merknad: Syrin står ikke på forbudslista.)

LES OGSÅ: Nobelprisvinnende teknologi skal stoppe hagerømlinger