Et personlig forhold til trær
NED TIL RØTTENE: Arboristene Ole Lundetræ og Kristin Moldestad er i ferd med å utvikle en veileder til hvordan man kan identifisere trær ved kun å se på røttene. (FOTO fra Treforsøksparken NMBU: Ingjerd Solfjeld).

Et personlig forhold til trær

Hun kaller seg selv en trenørd. Kristin Moldestad (44) kan navnene på 700 forskjellige sorter.

Tekst: Eva Alnes Holte

Hun har bestandig hatt dilla på trær – «disse store individene som lever så lenge og forteller så mye om tiden de har levd og lever i».
Støter Kristin på noen hun ikke med en gang gjenkjenner, vet hun hvordan hun skal finne ut av det. Da ser hun på barken, bladene, knoppene og vokseformen.

Ubarbert mann og kvinnekinn

– Alm er for eksempel veldig ru i overflaten på bladene – som på en ubarbert mann. Bladene på lindetre er derimot veldig myke, som kinnet til en kvinne.
Kristin Moldestad er bortonom og arborist ; tre- og planteviter i ingeniør- og arkitekturrådgivningsselskapet Cowi. Hun sitter også i utdanningskomiteen i Norsk Trepleieforum.

Søndagsturer i skogen

Det var biologilæreren hennes på videregående som mente landbruksskolen på Ås – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet – måtte være perfekt for henne. At hun skulle bli så opptatt av trær var ingen selvfølge. Moldestad er oppvokst midt i et boligfelt.
– Men jeg har gått mye på søndagstur i skogen med foreldrene mine.

Respekt for trær

Trærne kan si mye om hvordan folk har oppført seg mot naturen, mener hun. – Hvis man tar hensyn til dem, planter de på riktig sted og med god plass til røtter og skjøtter dem vel, vokser de seg store og ærverdige. Man skal ha respekt for trærne.
Moldestad sier hun synes det er imponerende at trær kan bli så store – at de kan vokse opp fra en liten sprekk i en fjellvegg.
– Røttene er også fascinerende, de vokser rundt og søker etter næring, vann og luft og kan bli to-tre ganger så stor som radiusen av trekrona.

Følelser for trær

Hun mener veldig mange med henne er glade i trær: – Vi har et personlig forhold til trærne som omgir oss og som vi er vant til å se:
– Da et gammelt, kjært tre i Stavanger skulle felles, syntes mange det var trist og hang opp hjerter på det.

Røttene i Oslo

Selv bruker Moldestad mye av fritiden sin på trær. Nå jobber hun sammen med arborist Ole Lundetræ med å lage en guide til hvordan man kan identifisere trær utelukkende gjennom røttene. De to arboristene samler inn eksemplarer av røtter fra de vanligste bytrærne i Oslo.

Prosjektet skal beskrive røttene til de 40 vanligste treslagene som vokser i byer og tettsteder.
– La oss si at det skal bygges en vannledning i en park. Der har vi identifisert to trær som skal bevares. Gravearbeidene begynner, og plutselig ser vi at det kommer en rotbit frem under gravingen. Da er det veldig viktig å vite om denne rota tilhører trærne som skal vernes, eller om den tilhører et tre som uansett skal fjernes. Hvis den tilhører det vernede treet, må vi stoppe gravearbeidene med en gang.

Savner du kompetanse om trær blant anleggsgartnerne?

– Jeg kjenner en del anleggsgartnere som jeg samarbeider med. Jeg synes de har mye kunnskap om trær og om hva som skal til for at et tre kan skal kunne nå sin fulle størrelse. Men mottakskontrollen mange steder burde skjerpes. Kvaliteten på trærne som skal plantes må følge norsk standard og det gjør de dessverre ikke alltid.