Hønsehirse er regnet som verdens tredje verste ugress. Problembarnet er vanskelig
å bli kvitt, men ikke umulig.

Tekst: Eva Holte
Bilde: Camilla Bye/Norsk Landbruksrådgivning Øst

Etter økt fokus på hønsehirse i Solør, har det dukket opp mange funn i Grue kommune, melder Grue Bondelag. De oppfordrer medlemmene til å se etter ugresset i egen åker under innhøstingen:

– Det er lett å oppdage hønsehirse når man tresker fordi den kan vokse høyere enn kornet.

Halvannen meter høy

Lurer du på om du har hønsehirse i åkeren din? Norsk Landbruksrådgivning Viken beskriver ugresset slik: Hønsehirsa kan bli opptil 1.5 meter høy. Den danner store tuer, er kraftig med brede blad og har en øyeformet stengel. Akset er gjerne greinete med frø som sitter tett på hver grein. Frøtoppene kan ha rødlige eller grønn farge, og ofte ser vi en rødlig farge ved basis – men ikke alltid. Den kan vokse seg stor i høyden, men kan også sette aks lavt og «krype» langs bakken. Den trives under varme og tørre forhold og spirer ikke før jordtemperaturen nærmer seg 15 grader. Dette gjør at den ofte kommer senere enn annet ugras.

Frøene spirer sakte

Formering og spredning skjer med frø. Hønsehirsa har ca. 400 frø per aks og en plante med bukningsskudd har normalt 1000 – 2000 frø. Frøene kan overleve i jorden i ca. 10 år. Frøene spirer tregt grunnet temperaturkravet og vil spire over lang tid.

Liker ikke skygge

Hønsehirse har få krav til vokseplass, noe som betyr at den kan vokse opp de fleste steder og i ulike kulturer. Den spirer derimot ikke i skyggeområder, og kan utkonkurreres av andre planter i en svært tett åker, som i åkerkanter og tett eng.

God agronomi

Det kan være effektivt å luke enkeltplantene hvis bestanden er liten. For å unngå å få mye hønsehirse i åkeren, kan du utnytte den største svakhet: Hønsehirsa takler å stå tett med andre planter. Kulturplanter i god vekst både forebygger og bekjemper hønsehirse. I praksis betyr det at alle tiltak som fremmer store avlinger og skygger for ugras er gode tiltak mot hønsehirse. Reint og friskt så-/sette-/plantemateriale, optimal

plantebestand, gjødsling som gir god vekst uten legde, vanning ved tørkeforhold, riktig kalktilstand, god drenering er viktig – kort sagt god agronomi er det som hjelper mot den forhatte hønsehirsa, ifølge Norsk Landbruksrådgivning Øst.