Her hviler alle folkeslag

Tekst og foto: Eva Alnes Holte

– Det betyr mye for de etterlatte at den avdøde har fått et hvilested som kanskje passer til personligheten, livet vedkommende har levd eller at det er vakkert. Det kan hjelpe dem litt i sorgen, sier Salmelid. Han forteller at ni av ti pårørende velger gravplassen selv, de blir ikke bare henvist til en ledig plass.

– Vi spør dem alltid om hvor de vil at graven skal ligge og hvordan den skal være fordi vi ser at det betyr mye for de pårørende i sorgarbeidet etterpå at plassen er «riktig». Det skal være et fint sted for dem å minnes den avdøde.

KONTRASTER: Den nye minnelunden med sitt striglede, litt høytidelige preg skiller seg ut fra de gamle. Utenfor ligger skogen som et stort parkområde for de besøkende.

Urner mest praktisk

Gravplassen rommer tolv tusen graver, 55 prosent av dem inneholder urner, målet er å komme opp i 60 prosent. Det er ikke bare av plasshensyn selv om en kistegrav kan ha plass til åtte urner:
– Urnegraver er billigere å drifte, gjennomføre og vedlikehold. En urnenedsettelse krever bare en mann i en halvtime, ved kistenedsettelse må to menn grave i opptil to timer.

Urnevegg og askespredning

Det blir stadig mer vanlig å ha urnenedsettelse eller også kistebegravelser på minnelunder. Årsakene kan være flere:
– De nærmeste pårørende er kanskje blitt for gamle til at de orker å stelle en grav. Eller familien kan være så spredt at det ikke lar seg gjøre for dem å stelle blomstene.

Gravplassen ved Lørenskog kirke har fem ulike typer navnede minnelunder pluss en anonym minnelund.

RØFT OG RUSTIKT: Navneplateveggen på den nye minnelunden er tegnet av Asplan Viak.

– Vi opplever at Lørenskog kommune er åpne for forslag om forskjellige typer minnelunder. For øyeblikket har vi søkt om en urnevegg, en såkalt kolombarien som vi har sett mye av i utlandet, med plass til ett tusen urner, forteller Salmelid og tilføyer at han tror gravplassen vil ha kolombarien om to-tre år.

– Vi har også søkt om å få lov til å ha askespredning på gravplassen.

Variasjon gjør jobben spennende

Lørenskog er den kommunen med tredje høyest innvandrerandel i landet – etter Oslo og Drammen. Gravplassjefen snur ryggen til oss:

– Se på t-skjorta mi, her står det ikke Lørenskog kirkelige fellesråd, bare Lørenskog gravplass. Hos oss hviler alle folkeslag, alle religioner og kulturer. Hinduene eller muslimene skal ikke føle at dette er et sted for de kristne, at de ikke hører hjemme her.

Salmelid synes det er fint at de kan tilby de sørgende mange forskjellige typer hvilesteder:
– Variasjonen gjør også vår jobb mer interessant faglig. Her får vi brukt kompetansen vår innen både grønt og grått fagområde.

NATURLIG MINNELUND: Her er det hentet steiner fra området mot skogen. – Kanskje har den avdøde alltid vært glad i å ferdes i naturen og de pårørende synes derfor dette må være et fint hvilested for ham eller henne.

Garantert jobb

Han er leder for fire ansatte på gravplassen.
– Fire av oss har vært her i årevis. Vi pleier å fleipe med at vi går i graven med jobben.

Den femte er Dennis Brodin (26). Han ytret ønske om å gå gartnerlinja på Norges grønne fagskole, Vea og dette fikk han innvilget etter at han begynte på Lørenskog gravplass.

Salmelid synes det er hyggelig at ungdommen vil jobbe på gravplassen. Det er et lurt valg også, mener han:
– Staten kan aldri kutte ut gravplassene. Her er man garantert jobb.

GRANITT: Minnelund med navneplater på granittsøyle.

Blir satt pris på

Bent Salmelid har 20 års erfaring som gartner – for sykehus, kommuneparker og bedrifter. Jobben på Lørenskog gravplass har han hatt i tolv år. Han er ikke i tvil om at den siste jobben er den beste:

– Vi får en helt annen kontakt med folk. De bryr seg om hvordan det ser ut på området, kommer med innspill og gir uttrykk for at de synes det er fint å være her. Vi føler jobben vi gjør blir satt pris på.

1100 av gravene blir stelt av de ansatte. I tillegg sørger de for å holde minnelundene og fellesområdene pene med blomster de selv har sådd.

– Særlig om sommeren får vi mange tilbakemeldinger på at det er pent her.

FORSKJØNNER OMRÅDENE: De ansatte på gravplassen sår blomster som de senere planter ut på fellesområdene.

Samtaler med de pårørende

Ett av områdene på gravplassen blir mye brukt til samtaler med de pårørende om hvordan de vil ha det på graven. Benker er satt i ring slik at man kan sitte litt skjermet og prate.
– De liker bedre å sitte her ute enn inne på et kontor. Alt handler egentlig om følelser i slike stunder. Ønskene kan være så forskjellige både med tanke på hvordan minnelunden skal være, om det skal være urne eller kiste på minnelunden eller en tradisjonell grav med stein, hva det siste hvilestedet skal vende mot og hva slags blomster man skal ha.

– Vi hjelper dem i valg av praktisk art.

Du må altså også være sensitiv og omsorgsfull i denne jobben.

IKKE BESKJEDEN: Eskil smed fra Lørenskog sørget for å smi et stort jernmonument til egen grav.

Noen ganger har den avdøde scenografert gravplassen sin til minste detalj. Som smeden i Lørenskog som gjorde klart et høyreist jernmonument til sin egen begravelse. Jernmonumentet står der den dag i dag med påskriften: Her hviler salige Eskild…

Men den slags tilhører unntakene.

ANONYMT: Blomster i hjerteform pynter minnelunden uten navneplater.

Minnelunden for barn

Vår samtale om gravplasser, blomster, planter, sorg, døden og livet er snart over. Vi har brukt over halvannen time på den store gravplassen og har bare besøkt en brøkdel av den.

Det har føltes overraskende naturlig og liketil å rusle rundt blant gravene og snakke om døden. Salmelid passer på at det ikke blir for trist og tungt – peker på de vakre blomstene og serverer små glimt fra gravplassarbeidernes hverdag – som at det fremdeles er slik at det er flest blå blomster på mannegravene og flest i rødtoner på kvinnegravene. Vi ser en liten skjelving rundt munnen da vi kommer til minnelunden med barnegravene – noen i urner, andre i små kister. Gravene står tett ved siden av hverandre:

– Kistestørrelsen er det eneste som begrenser hvem som kan ligge i denne lunden, ikke fødselsdato. Her er det ingen nedre aldersgrense, også ufødte ligger her. Det er ikke vi som skal bestemme hva de som har mistet noen har behov for, sier Salmelid. – Noen foreldre synes det er viktig at barnet deres får ligge i nærheten av andre barn.

DE ALLER MINSTE: Her hviler de aller minste, også de ufødte.

Sorgarbeid og livet videre

Mest snakker Salmelid om livet etterpå – livet for de pårørende. Han sier at de har et stort ansvar for å gjøre gravplassen til et egnet sted for sorgbearbeiding.

– Det siste hvilestedet skal være et godt sted å besøke for de etterlatte. Her skal de kunne tenke på dem som har gått bort, snakke med dem, føle at de er sammen med dem – før de går videre til sitt eget liv utenfor.

URNER I SIRKEL: Minnelund med navnesteiner i sirkel.