I Sverige kan selv en veiskråninge ved en motorvei bli en vakker park, som blir vedlikeholdt hele sesongen. I Norge gror de fleste offentlige områder igjen med meterhøy brennesle og burot.

Tekst: Bjørnhild Fjeld
Foto: Tore Fjeld

Like etter at dette bildet ble tatt kom det faktisk en kar med kantklipper. Men hvorfor er det bare ugress som skal få lov å vokse på slike friområder, rett ved der folk bor?

Utemiljøs reportasjeteam har i sommer kjørt bil rundt omkring i Sverige og Polen – og blitt veldig imponert over utemiljøer og friområder.

For i stedet for brennesle, burot, tistler og skvallerkål, er det plantet busker, stauder og sommerblomster – med en tydelig plan om hvordan det skal holde seg pent. Det er brukt dekorstein og dekkbark for å unngå ugress, og spesielt i byene er det mange velstelte grøntanlegg.

Siden Gdynia er den største havnebyen i Polen, er plantekassene naturligvis støpt som båter. Kreativt!

Hvorfor får vi ikke til det samme i Norge?

Man skal naturligvis ikke lage alle friområder til striglede parker, men må det bare være rotutgress som overtar alt utenfor hagegjerdet?

Burot vokser seg høy og blomstrer i august. Mange er allergiske mot burot. Hvorfor ikke bare luke den vekk tidligere på sommeren, før røttene blir så store at de sprenger seg gjennom asfalten?

I Sverige la vi merke til at selv i de områdene der naturen får råde ganske fritt, var det lite å se til de nevnte ugress-typene. Det var mer av prestekrager, blåklokker, ryllik og rødkløver.

Disse villblomstene er viktige for insektene og det biologiske mangfoldet – men de blir borte hvis større og kraftigere ugress får lov til å ta overhånd.

Kantslått til riktig tid

For å få til blomstrende grøftekanter må bygartneren eller den som har ansvaret for vedlikehold vite når han skal bruke kantklipperen. Stadig oftere ser vi at kantslåtten blir gjort før midtsommer, før blomstringen. Hvis kantslåtten i stedet blir gjort på ettersommeren, vil villblomstene få anledning til å sette frø.

I stedet venter de ansvarlige med andre kantslått til så sent på høsten at brennesle, høymole og tistler har fått spredd frøene sine over hele nabolaget…

I tillegg er det viktig at slåttegresset samles og kjøres bort for å utmagre jorda – grøftekantblomstene trives nemlig i skrinn jord. Blir jorda for fruktbar, vil andre vekster overta. Det er en grunn til at brennesle gjerne vokste bak utedassen.

Les også: Fra hard asfalt til spiselige planter i Vaterlandsparken

Allergi og brunsnegler

Det er lett å tenke at «er det så nøye da». Ja, det er det, mener vi. Mange offentlige friområder ligger i nærmiljøet til tusenvis av mennesker som går forbi der på vei til jobb og skole, som går tur eller leker ved disse nedgrodde områdene.

Her er det gjort et forsøk på å plante noen blåeiner. Men det gjelder jo ikke når ugresset får lov til å ta overhånd.

For eksempel burot skaper store allergiproblemer for mange mennesker. Dette er enkelt å unngå ved å luke dem bort tidligere på sommeren.

Og apropos luking: Det er vel ikke «forbudt» å bruke hendene selv om du jobber i parkvesenet? Hvorfor må alt vedlikehold av grøntanlegg gjøres med maskiner?

Sånn kan det se ut i midtrabatt mellom to veier – i Sverige.

Hageeiere som slåss mot «mordersneglene», altså brunsnegler, fortviler også over at kommunale friområder gror igjen og i praksis fungerer som sneglefarmer. Det hjelper ikke hvor mange brunsnegler de tar livet av i egen hage, når det stadig kommer krypende nye inn fra kommunale villnis.

Har du eksempler på fine, norske uteområder som du synes fortjener å bli vist frem for Utemiljøs lesere? Send en mail til redaktør Bjørnhild Fjeld – bjornhild@tastatore.no.