Kjønn betyr ingenting i denne jobben
MYE BULLSHIT: Møt Yngvild og Eriane, søstre og anleggsgartnere som synes det blir sagt mye bullshit til jenter som ønsker seg inn i faget. (Foto: Rune Bråthen)

Kjønn betyr ingenting i denne jobben

– Det er to veldig typiske ting som blir sagt til jenter som ønsker seg inn i bransjen: du er for smart for yrkesfag og det er for fysisk tungt. Begge deler er bullshit, sier Yngvild Wennevold, lærer i anleggsgartnerfag på Lena – Valle videregående skole.

Tekst : Eva Alnes Holte Foto: Flere

– Vi trenger alle i denne bransjen, og hvem har egentlig rett til å si at man er for smart eller ikke? spør hun. – Om man har en bedre skoleopplevelse og er god til å strukturere seg og lese til prøver i norsk og samfunnsfag, sier det ingenting om at man er en bedre eller dårligere yrkesutøver innenfor et håndverk.

Engasjement kommer fra mestring, mener Wennevold. Og mestring kommer fra øvelse. Du må øve på både teorien og praksisen.

– Det er klart det kan være et fysisk tungt arbeid, men dette er noe man trener seg opp til med tid og teknikker. Min erfaring som lærer er at dette er noe både jenter og gutter trenger å øve på.  

NASJONALE TURISTVEGER

Lite utfordrende

«Egentlig» skulle Yngvild Wennevold bli agronom. Hun er odelsjente og har bestandig tenkt at hun skal ta over gården på Nes. Derfor begynte hun på første året på naturbruk-linja på Hvam videregående hvor ett av fagene er landbruk og gartnernæring. Men Yngvild syntes landbruksdelen var lite utfordrende: hun hadde allerede jobbet mye for andre som avløser. Ikke minst hadde hun erfaring hjemmefra med det meste de underviste i på naturbruk.

Yngvild Wennevold gikk fra grått til grønt og oppdaget at hun også trivdes godt med  beplanting av blomsterbed, drift av fotballbaner, friluftsområder og kirkegårder. (Foto: Privat)

Anleggsgartnerfaget derimot, det så interessant ut! Men siden Yngvilds plan var å ta over gården, ikke å være lærling, bestemte hun seg året etter for å få studiekompetanse. I løpet av det teoretiske skoleåret klødde det i fingrene etter å komme seg ut å gjøre noe praktisk.

Vet ikke om anleggsgartnerfaget

– Jeg tok en ringerunde, fikk napp hos Anleggsgartnermester Arild Garseg og ble lærling der.

Dermed var yrkesvalget tatt. Wennevold tror hennes historie er ganske vanlig for de som velger å bli anleggsgartner.

 – De begynner på naturbruk eller bygg og anlegg på vg1, og har egentlig ikke hørt så mye om anleggsgarteryrket, hvis de i det hele tatt vet noe som helst om det. Men så får de være med på noen timer i faget, eller ser de elevene som går den linjen, og så ser det spennende ut. Dette erfarer jeg fra elevene mine på Valle også. I begynnelsen av året er det ikke så mange som har tenkt seg å gå anleggsgartner andre året, men innen 1. mars er anleggsgartnerklassen fylt opp.

EM I ANLEGGSGARTNERFAGET I GDANSK

Et hav av muligheter

Wennevold kan se tilbake på en allsidig karriere som anleggsgartner. Hun har jobbet i små og store private bedrifter, i det offentlige, for kommune og fylke. Hun har vært lærling, fagarbeider, formann og nå lærer.

– Jeg har satt brostein i store veianlegg, kjørt maskiner, plantet, planlagt blomsterbed, designet anlegg, kjørt skiløyper med snøscooter, gjort klart badeplasser for sesongen, hugget til skiferplattinger, sørget for pene kirkegårder, stablet murer, stukket ut tomter, brøytet, satt kilometervis med kantsteinslinjer, samarbeidet med kunder, regnet anbud og jeg har sett elever mestre og stråle opp. Det er det jeg liker så godt med yrket mitt; at det inneholder så mange muligheter! Du kan endre stedet du vil jobbe, arbeidstidene ettersom livssituasjonen endrer seg, den fysiske tyngden om helsen endrer seg, men viktigst av alt er at du kan interessere deg for så utrolig mye forskjellig. Du får et interessant yrkesliv hvis du velger å bli anleggsgartner.

 Nøkkelen til flere jenter

 Vi er tilbake på kjønnsfordelingen i anleggsgartnerbransjen. Wennevold forteller at i år er det ingen jenter i klassen hennes, mens de i fjor var i flertall.

– Dette endrer seg fra år til år samtidig som det i de fleste årskullene er en overvekt av gutter.

Hun tror en av årsakene til at det er så få kvinner i bransjen er at de først blir introdusert for yrket i voksen alder.

– Jeg hører flere si at de skulle ønske de hadde visst om muligheten tidligere. Nettopp at de kan bli introdusert tidligere tror jeg er nøkkelen til å få jentene inn i anleggsgartnerfaget. Mange føler de må leve opp til forventningene om å ta studiespesialisering og høyere utdanning. Vi må vise dem at yrkesfag kan være den rette veien å gå. Og vi som arbeider i bransjen må være stolt av faget vårt og la jentene slippe til, la de få føle at de er gode nok, oppfordrer hun.

Handler ikke om kjønn

Yngvild Wennevolds engasjement ligger imidlertid først og fremst på yrkesstoltheten :

– Det handler ikke om hvilket kjønn du har, men hvem du er og hva du ønsker å utrette. Min respekt ligger hos de som har en yrkesstolthet, de som gjør en innsats, som vil stå på og utrette noe. Og dem er det mange av i anleggsbransjen – både gutter og jenter!

Søsteren Eriane tror det hadde vært lettere å få flere jenter inn i anleggsgartnerfaget dersom artikler, filmer, sosiale medier og lignende hadde vært mer fokusert på fagarbeidet enn på kjønn og at man er likestilt som fagarbeidere.

En fornærmelse

– Da hadde det vært mer naturlig for alle å søke på lik linje. Å høre at man er flink i jobben sin er stas. Men å høre setningen ‘Du er flink i faget, til tross for at du er jente’ er en fornærmelse i min mening. Jeg elsker jobben min, jeg synes det er utrolig gøy å få være med og utføre, bygge, kjøre maskiner og slikt. Men tilføyelsen som gjerne kommer at jeg gjør det ‘til tross for at jeg er jente’ er både demotiverende og provoserende. Jeg har jo jobbet like hardt som noen andre i faget for å komme dit jeg er, sier hun.

Eriane Wennevold er anleggsgartner og administrerende leder i Maskin og Utemiljø på Mysen.

Best å være ute

Det innebærer kalkulasjonsarbeid, prosjektledelse, avdelingsansvar for anlegg, lekeplass og skjøtsel, oppstart av jobber og fremdriftsplaner.

– Jeg er med ute når det er behov for det og synes jo det er de beste dagene da jeg kan være ‘bare’ anleggsgartner, sier hun.

Det er viktig for Wennevold at hun kan styre tiden sin selv og at hverdagen er variert. Ikke minst betyr det mye for henne at de er med på å gjøre utemiljøet vakrere.

– En givende jobb, fastslår hun.

Gjorde som søsteren

– Jobben som anleggsgartner passer like godt til kvinner som til menn, sier Eriane Wennevold. Hun anbefaler flere jenter å prøve seg i yrket. Her på hagemesse. (Foto: Tore D. Carlsen)

Eriane har jobbet i Maskin og Utemiljø i tolv år.  Hun gjorde som Yngvild Wennevold og startet på naturbruk-linjen på Hvam videregående skole etter ungdomsskolen. Hennes plan var å bli agronom, men i dag er hun glad for at hun fulgte søsterens eksempel og byttet til fordypning i anleggsgartnerfaget. I 2012, etter to års læretid hos Maskin og Utemiljø, tok hun fagbrevet.

Hun har aldri angret på valget hun tok i ungdommen.

(Foto: Rune Bråthen)

Forskjønner omgivelsene

– Det er alltid så gøy å se et anlegg helt ferdig – se hvordan harmonien mellom den grå og grønne delen i faget er, hvordan de to komplementerer hverandre. Særlig liker jeg å jobbe med naturstein, hvor man må utfordre seg selv for å få best mulig resultat og minst mulig svinn. Her er det jo bare fantasien som setter grenser for hva man kan gjøre. Alt man gjør som anleggsgartner er med på å forskjønne omgivelsene.

Eriane Wennevold anbefaler flere jenter å prøve seg i yrket:

– Jeg mener absolutt at dette er et yrke som kan passe like godt for jenter som for gutter. Som anleggsgartner har du mange muligheter og du kan også etterutdanne deg, sier Wennevold.