Lavendel er en favoritt for både sommerfugler, bier og humler. (Foto: Shutterstock).

Årets nye frø og planter er valgt til glede for bier og andre insekter. Levanger satser på blomsterenger, frukttrær, kløver og insektskjul.

Tekst: Georg Mathisen
Foto: Flere

De gjør en innsats for å skaffe Norge mat, og de gjør det billig og enkelt. – Skal vi ha mattilgang i Norge, må det være bier. Men vi har ikke mer penger enn vi må, så vi må prøve å gjøre det på rimeligst mulig måte, sier ingeniør Espen Lyngsaunet i Levanger kommune.

Villeng

Over hele landet plantes og tilrettelegges det for å berge insektene. Kommunedirektør Peter Ardon i Levanger har laget sin egen liste. Kommunen vil spesielt legge til rette på noen friområder, rundt en del formålsbygg og langs veier, slår han fast.
– Dette er et større problem i større byer. I Levanger er det mange bra områder for biene allerede, men vi ønsker å legge bedre til rette. Jeg skjønner at det er viktigere og vanskeligere i Trondheim, Oslo og Bergen, sier Espen Lyngsaunet.
Anleggsgartnerne Kristian Worum og Maria Gizelle Carino-Storli er de som skal gjøre den praktiske jobben. Utemiljø møtte dem i april – i løpet av trykketiden har de kommet i gang med mer av insektarbeidet:
– Vi har pratet mye om å sette av plenareal så det blir villeng. Vi lar det gro på etablerte felter, sier Worum.

De står på for å gjøre Levanger mer insektvennlig – Kristian Worum (fra venstre), Espen Lyngsaunet og Maria Gizelle Carino-Storli. (Foto: Georg Mathisen)

Velger planter

Lyngsaunet understreker at det ikke skal bli bare langt, tufsete gress, men at områdene skal bli blomstereng over tid. – Og når vi skal plante nye planter, velger vi planter som vi vet at bier liker, sier han.
Det gjelder ikke bare plener og parker, men også sommerblomstene. Carino-Storli har lagt til rette for sitt eget georginefelt. – Det er vi anleggsgartnerne som bestemmer hva vi skal plante ut, men vi bruker planter som er tilgjengelige i Hageland, sier hun.
Planen til kommunedirektøren er å velge vekster som trekker til seg insekter i parkene i sentrum og rundt kommunale bygg. Utenfor sentrum er det ikke like mye pleie av parkene gjennom sommeren, så der er det heller snakk om å la områder vokse seg til eng.

Humler, bier og blomsterfluer er blant de insektene som pollinerer ville blomster. Miljødirektoratet har gitt tilskudd til å legge til rette for dem de siste årene. (Foto: Georg Mathisen).

Legger igjen kvist

– I tillegg har vi noen statlig sikrede friluftsområder, forteller Espen Lyngsaunet. Tinbuen i Åsenfjord, helt sørvest i kommunen, er ett av dem. – Der er det snakk om å ordne biehotell i enkle varianter. Det finnes veldig mange forskjellige biehoteller å få kjøpt, sier han.
Vel så viktig er den lille endringen som ikke krever innkjøp i det hele tatt:
– Vi må la kvist etter trefelling ligge igjen i friområdene som insektskjul, forklarer Kristian Worum. Levanger kommune, som de fleste andre, er opptatt av at det skal ryddes opp etter arbeidene. – Det er derfor vi tar hogst, for å fli opp, som Lyngsaunet sier det. – Hvis vi lar mye kvist ligge, så blir det ikke fint, men det er viktig å ha i bakhodet.

Nytt tema

Kristian Worum og Maria Gizelle Carino-Storli ser godt hvordan det er blitt mye mer fokus på insektene siden de utdannet seg. – Det var lit granne av det i læretiden, men ikke så mye som i dag, sier Carino-Storli. – Det er blitt fokus i hele landet de siste årene, sier Worum.
De er bare to anleggsgartnere i hele kommunen, så det er viktig at de tiltakene som gjøres, ikke fører med seg for mye skjøtsel. – Det må være enkelt for oss, konstaterer Kristian Worum.

Biehotellene kommer i svært mange varianter – dette eksempelet kommer fra en pressemelding fra Eiksentrene.

Skoler og barnehager

Levanger kommune drar med seg de yngste i tilretteleggingen for insekter. – Vi retter oss mer mot barneskoler og barnehager slik at de er med og planter og forstår sammenhengen i det, forteller anleggsgartner Kristian Worum.
– Vi har også fått innspill fra en barneskole som ønsker å få et lite areal å dyrke på, sier ingeniør Espen Lyngsaunet.

– Elever som har behov for litt annen undervisning, litt utenfor klasserommet, kan tenke seg å få bruke et mål eller to. Men her er det mer snakk om enkeltvekster som for eksempel potet, gulrot, purre og korn til nek enn først og fremst beplantning for insekter.
Barnehagene i kommunen har fått støtte fra Handelens miljøfond med både tilskudd, bøker og bievennlige frøpakker. Også barneskolen Nesheim arbeider aktivt med insektvennlig beplantning.

Nesheim skole i Levanger kombinerer læring med å legge til rette for insektene. (Foto: Levanger kommune).

Frukttrær og kløver

En gang var det Statens gartnerskole. Nå har Staup på Levanger sin egen venneforening som arbeider aktivt med å legge til rette for at både insekter og mennesker skal trives bedre på området. – Mye må gjøres på dugnad, så det tar sin tid, sier styreleder Ola Ingul i Staups venner.
Blant annet arbeider foreningen med å fornye den gamle frukthagen. – De planlegger å plante 140 frukttrær, og å ha druer i sørenden der det er varmest. Blomstringstiden kommer til å bli et eldorado, sier Espen Lyngsaunet i Levanger kommune.
– Planen er å anlegge nye turstier, hente frem gamle turstier og sørge for belysning slik at området blir åpent for alle innbyggerne i Levanger.
I dag er det voksenopplæring på Staup. – Mange av våre nye landsmenn der har landbrukserfaring fra hjemlandet. For frukttrær er i hvert fall pollineringen viktig, sier Kristian Worum.

Apaler og andre frukttrær blir eldorado for biene. (Foto: Staups venner).