Lyssky kommuneplan
LYSENE RAMMER INN. Visualisering av sjøhusrekken. Blå bakkelys markerer overgangen land og vann, men vil synes for dårlig dersom man ikke fjerner asfalten, skriver Zenisk i lysplanen. Varmt lys rammer inn sjøhusrekken. Forsiktig belysning bakover bidrar også til å fremheve sjøhusrekken.

Lyssky kommuneplan

Lysforurensing er plagsomt og helseskadelig for både dyr og mennesker. Det vil Stavanger by ha en stopp på.

TEKST: EVA ALNES HOLTEFOTO: ZENISK/STAVANGER KOMMUNE OG PRIVAT

Belysning gjør menneskene tryggere når de er ute i mørket. Samtidig skal dyrene få beholde sitt naturlige natteliv.

I sentrum av Stavanger er det mye kunstig lys, satt opp for å gi oversikt og beskyttelse, slik det er vanlig i Norge. Men i vestlandsbyen regner det mye. Regnet får omgivelsene til å virke mørkere. Når lyset skinner på den våte asfalten, kan det «narre» insektene til å lete etter mat der eller til å parre seg og legge egg. De tror det er sjø eller elv de ser. 

Vi kjenner alle til hvordan insekter som har forvillet seg inn svirrer rundt lampene på kvelden. Også utendørs gjør de det rundt kunstige lyskilder som utelamper og gatelys.

– I en middels stor by på størrelse med Kiel, blir flere hundre millioner insekter drept av gatelys i løpet av insektsesongen, forteller Arne Follestad til Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Den kunstige belysningen forvirrer også fuglene slik at de kan lete etter mat til andre tider på døgnet. Lyset kan også føre til at de lander på steder de ellers ikke ville ha landet. 

DØGNRYTMEN : – Mer lys er ikke alltid bedre lys, sier prosjektleder Claus Sigurd Petersen. – Mye kunstig lys kan påvirke døgnrytmen vår. (Foto: Privat)

Stjernehimmelen synes ikke

Den vakre stjernehimmelen over oss kan også bli usynlig ved for mye kunstig lys.

– Mange av lyskildene i byen er blendende og til plage også for oss mennesker, sier Claus Sigurd Petersen som er prosjektleder for den nye lysplanen Stavanger kommune vedtok i november i fjor. – Kunstige lyskilder kan påvirke døgnrytmen vår.

Claus Petersen forteller at de allerede er kommet langt i planleggingen av ny belysning i byen.

– Vi skal fjerne det overflødige, kunstige lyset som også er sløsing med strøm.

Ubehagelig lys

Stavanger satser fremover på å sone-inndele utebelysningen etter hvor folk ferdes i byen og hvilke severdigheter de vil markere.

– Alt trenger ikke være opplyst og alt trenger ikke å lyses opp like mye. Ny teknologi gjør at vi kan regulere lysstyrken etter årstidene og hvor mørkt det er ute.

Petersen er opptatt av det å erstatte det kunstige, blå lyset fra ledlampene som med varmere, mer gult lys.

– Sterkt, blendende lys er ubehagelig. Det gjør også at pupillene innsnevres og slipper inn mindre lys til hjernen.  Mer lys kan altså få området til å oppleves mørkere og mer utrygt.

Det er med andre ord ikke lik at mer lys automatisk er bedre lys.

– Løsningen er en bevisst vurdering av hvert område og omgivelsene før man bestemmer seg for belysningen, sier sentrumskoordinator og prosjektleder Claus Sigurd Petersen i Idrett- og utemiljøavdelingen.