Minnesmerke med utsikt til Utøya

Monumentet på Utøykaia består av 77 bronsesøyler – én for hver av de 77 personene som ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya under terrorangrepet 22. juli 2011. (Foto: Statsbygg)

Utøyakaia har vært et teknisk utfordrende prosjekt, sier landskapsarkitekt, anleggsgartnermester og
-tekniker Kristian Holo.

Tekst: Eva Alnes Holte
Foto: Statsbygg

Holo & Holo – firmaet eies av Kristian og Jørgen med samme etternavn –  ble i detaljeringsfasen forespurt om å bistå videre prosjektering med detaljert kotering av grusplass, lage planteplan og bistå med tekniske løsninger for landskapsarbeidene.

Manthey Kula, ved Beate Hølmebakk og Per Tamsen har ansvar for arkitektur- og landskapsutformingen i prosjektet. Skisseprosjektet ble laget i samarbeid med Bureau Bas Smets i Belgia.

3D-modeller fra alle faggrupper

Hele tomten ble avfotografert med drone og flere hundre bilder ble konvertert med avansert fotogrammetri til en detaljert og teksturert 3D-terrengmodell.
Landskapet med treplantekummer, fundamenter og ulike lagoppbygninger ble tegnet i 3D og kontrollert mot de andre faggruppenes 3D-modeller slik at mest mulig var korrekt prosjektert og plassert før byggingen startet. I prosjekteringsmøtene ble alle faggruppenes modeller gjennomgått og tverrfaglig diskutert for å sikre at gode løsninger ble valgt og beskrevet i anbudsgrunnlaget.

Bergveggen bak minnestedet bød på utfordringer. Dette bildet er tatt i april. (Foto: Statsbygg)

Beveget seg i modellen

– For å skape en god skjerm for de nærmeste naboene, ble trær og større busker plassert i modellen med realistisk størrelse. Ved bruk av VR-briller kunne vi bevege oss rundt i modellen og vurdere plasseringer og siktlinjer sett fra bakkeplan, sier Kristian Holo.

Han forteller at det i løpet av byggeperioden ble oppdaget noen punkter som måtte justeres.
Dette ble omprosjektert fortløpende slik at ved ferdigstillelse var alle tegninger korrekte.

Beholdt formen

– Et eksempel var at nedre delen av bergveggen bak minnestedet var dekket med løsmasser ved første innmåling og scanning av tomten. Når denne ble gravd frem så vi at fjellveggen hadde en flott, avrundet form med skuringsstriper og det ble besluttet at denne ikke skulle sømbores, men beholdes mest mulig som den var. Som følge av dette måtte passasjen bak søylene justeres og plantefeltet med klatreplanter bli endret for å gi tilstrekkelig bredde på gangveien.

– Takket være et samkjørt og løsningsorientert prosjekteringsteam har alt blitt løst på en meget god måte, sier Kristian Holo.

En fyldig reportasje om dette arbeidet kommer i den trykte utgaven av Utemiljø i september.

Flere artikler: