Naturstein – et naturlig valg med lite fotavtrykk

Tekst og foto: Eva Alnes Holte

– Manglende forsyningssikkerhet krever at bransjen leverer. Samtidig må vi ha fokus på eget miljøfotavtrykk, sa hun videre.

Anita Helen Hall er generalsekretær i Norsk Bergindustri, som er bransjeforeningen for hele den norske mineralnæringen. Foreningen består av cirka 170 medlemsbedrifter og samarbeider med Norsk Industri.

I april samlet foreningen steinfolket til Bergindustridager på Gardermoen. Disse dagene er møteplass for myndigheter, bransjefolk og samfunnsinteresserte. Utemiljø var til stede under sesjonen om naturstein, ledet av Torger Lingelem fra Rocks of Norway .

– Vi er en liten bransje, men med en eksepsjonell vekst som skal demme opp for importen fra Kina, innledet han. – Stein har vi nok av!

LYDHØR FORSAMLING: Ikke noe å si på konsentrasjonen hos de fremmøtte!

Gir lite fotavtrykk

– Naturstein blir aldri mangelvare, vi kan utnytte mer, repliserte forsker Tom Heldal ved Norges geologiske undersøkelser. – Naturstein gir lite fotavtrykk. Kortreist måles ikke nødvendigvis i antall kilometre, men i de fotavtrykkene som settes under transport.

Heldal pekte videre på at naturstein er i vinden for tida. Ifølge forskeren er det en renessanse for naturstein innen arkitekturen:

Naturstein som byggemateriale

– Stadig flere miljøbevisste arkitekter i Europa har fått øynene opp for naturstein som byggemateriale. Travertin er en gjennomgangsstein i Roma. Den porøse strukturen inne i steinen gjør at den både er sterk og isolerende.

Naturstein brukes stadig mer som bærende elementer i bygninger.

– På den måten kan vi si at stein er bærekraftig i bokstavelig forstand også!

Opplevelsessenter på Otta

Kjell Ove Solbakken i Norsk Turistutvikling AS jobber for et nytt Nasjonalt senter for bergverk og naturstein i Sel kommune.
– Sel kommune i Nord-Gudbrandsdal er en omstillingskommune me det ekstraordinært fokus på å skape nye arbeidsplasser Vi ser en stor mulighet i å oppnå vekst ved å etablere et nasjonalt opplevelsessenter på Otta.

Trafikkmessig grunnlag

Prosjekteier for opplevelsessenteret er Gudbrandsdalsmusea i samarbeid med Sel kommune. Det er gjennomført en forstudie som viser at det er trafikkmessig grunnlag for prosjektet.
– Vi vurderer nå å gå videre med innhold, samarbeidspartnere og finansiering.

Attraktivt besøksmål

Solbakken ivrer for prosjektet:
– Otta i Sel er et naturlig område for et naturstein- og bergverksenter. Her finner du naturressursene, historien og industrien. Opplevelsessenteret vil være et levende og attraktivt besøksmål for turister, tilreisende og lokalbefolkningen. Turismen
skal skape positive ringvirkninger for resten av det lokale næringsliv som handel, reiseliv og service. Senteret skal bidra til nye arbeidsplasser i regionen. Og er det noe Norge trenger i distriktene, så er det arbeidsplasser!

Utstillingsvindu for næringen

Han ser for seg opplevelsessenteret som et utstillingsvindu for næringen og en læringsarena og møteplass. – Det vil få flere barn og ungdommer til å interessere seg for natur- og geofag og til å velge en yrkeskarriere innen fagområde. Geologi og landskapshistorie er dypt fascinerende når det blir formidlet på en god måte.

Prosjektet skal presenteres for kommunestyret i Sel kommune 2. mai.

EPD-kalkulatoren

EPD-kalkulatoren hjelper oss med å finne flaskehalser, sa Helene Nestheim, bergingeniør i Lundhs AS. Da hun begynte som lærling i 2018, fikk hun i oppdrag å lage en livsløpsanalyse for produktene.

– Regjeringen vil skjerpe miljøkravene i offentlige anskaffelser. Offentlig sektor er for dårlige til å stille klim- og mljøkravi sine anskaffelser. Nå vil regjeringen skjerpe regelverket slik at miljø alltid vektes med minst 30 prosent i alle offentlige innkjøp.

Naturstein og keramiske fliser

Naturstein kommer godt ut i slike målinger.
– Keramiske fliser i storformat generer over seks ganger så mye CO2-ekvivalenter som naturstein. Tepper generer over 20 ganger så mye CO2-ekvivalenter som naturstein. De må i tillegg byttes ut med ti års mellomrom.

Når det gjelder transport og CO2-utslipp kommer båter best ut, ifølge Nestheim. – Men båttransport tar lang tid. Biltransport er verst i forhold til CO2-utslipp.

– Lag en livsløpsanalyse

Hvor mange av dere har erfaring med og kjenner EPD-kalkulatoren? ville Hanne Støvland Jørgensen fra Larvikittblokka vite. Bare to i salen rakte opp hånda. Hanne Støvland Jørgensen, selv en nybegynner på feltet, fortalte at forvirringen var stor da hun og kollegaer påbegynte arbeidet. Hva skulle vi finne, hvor og hvem skulle registrere det? Hun opplevde at spørsmålene kunne være vanskelig å besvare, at de ikke alltid stemte med deres selskap.

– Begynn med å få ned alle prosessene, lag en livsløpsanalyse, rådet hun. – Deretter samler dere inn data og dokumenterer alle dataene du får inn. Sørg for å få med absolutt alt, ha det på et generelt nivå. Senere kan du slette. Snakk med andre i bransjen. Dette er learning by doing.

Fra venstre: Hanne Støvland Jørgensen, ansvarlig HR, HMS og bærekraft i Larvikittblokka AS og bergingeniør Helene Nesheim, Lundhs AS.

Regnskap på bærekraft

På bærekraftfakturaen skal det oppføres:

• Varighet
• Energiforbruk
• Ikke-kjemiske tilsetningsstoffer
• Gjenvinnbar
• Deponerbar

Tom Heldal, forsker, Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Fotavtrykk fra bruddene

• Åpne brudd gir sår og endrer landskapet
• Støv
• Støy
• Naboer som blir berørt
• Andre næringers bruk av området
• Overskuddsmasser
• Forbrenning av kjemikalier (diesel, olje, eksplosiver med mer
• Avrenning

Petter By, daglig leder i Oppdal Sten AS.