Nobelprisvinnende teknologi skal stoppe «hagerømlinger»
Hageplanter som sprer seg ut i naturen, representerer en stor fare for det biologiske mangfoldet. Eliteplanter Norge SA er blitt tildelt forskningsmidler for å utvikle hageplanter med sterile blomster eller frø som ikke spirer, samtidig som de er hardføre nok til å klare seg i norsk klima.
Tekst: Bjørnhild Fjeld Foto: Hilde Liland
Eliteplanter Norge SA er et sameie av 12 planteskoler som jobber med å utvikle og produsere busker, trær og andre hageplanter til hager og parkanlegg. Disse plantene selges i Norden merket som «E-planter».
Frykter begrenset utvalg
Nå er de bekymret for at utvalget av grøntanleggsplanter kan bli svært redusert dersom Forskrift om fremmede organismer legger Artsdatabankens Fremmedsartsliste til grunn.
– Utvalgsarbeid i Norden har hatt som mål å finne planter som lett lar seg formere i planteskole og samtidig tåler det nordiske klimaet. Egenskaper det er fokusert på er herdighet, dekkevne, voksekraft og formeringsevne, sier daglig leder Hilde Liland i Eliteplanter Norge SA.
Hagebusker er populære planter i norske hager fordi de har vakre blomster eller frukter, og fordi de skjermer for innsyn fra veier og naboer. Buskene bringer dessuten en liten bit av skogen inn i boligområdene – noe både mennesker og fugler setter pris på.
Hardføre planter sprer seg mest
Men de samme egenskapene som gjør at en plante kan klare seg i en hage med det mest ugjestmilde klima, blir også vurdert som risikoegenskaper. Med andre ord: Hvis planten overlever i din hage, kan den også spre seg videre ut i naturen ved siden av.
Derfor må Eliteplanter Norge tenke nytt når de jobber med utvalg av planter til hager og grøntanlegg. De må rett og slett utvikle planter som har sterile blomster eller frø som ikke er spiredyktige, slik at busker og trær holder seg innenfor hagegjerdet. For å få til dette, må plantenes gener endres.
I et utviklingsprosjekt som er tildelt midler fra Forskningsrådet og Miljødirektoratet, er målet å bruke genredigeringsteknologien CRISPR. Denne teknologien er utviklet av Emmanuelle Charpentier og Jennifer A. Doudna, som nylig ble tildelt Nobelprisen i kjemi. Prosjektet er i samarbeid med NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi).
LES OGSÅ: Regjeringen styrker kampen mot skadelige fremmede arter
Store økonomiske konsekvenser
Flere av de mest populære buskene i grøntanlegg, står merket på Fremmedartslista med «svært høy risiko» eller «høy risiko». Dette gjelder for eksempel blankmispel (Cotoneaster lucidus) og skjermleddved (Lonicera involucrata). Eliteplanter Norge håper at man gjennom forskningsprosjektet kan utvikle sterile varianter av disse, slik at de ikke truer det naturlige økosystemet i naturen.
Andre busker som er viktige for bransjen, er svartsurbær (Aronia melaneocarpa) og bærsøtmispel (Amelanchier alnifolia).
– Det er disse buskene vi vil starte med å prøve å utvikle nye sorter av, sier Liland.
Bruk av CRISPR-teknologi for å gjøre hageplanter sterile vil både være en ny produksjonsmetode og resultere i et bærekraftig produkt med helt nye egenskaper som vil være av stor økonomisk interesse for norske produsenter av hage- og landskapsplanter.
LES OGSÅ: Nå er det tid for å velge norske busker og trær
