Norske forskere prøver å finne alternativer til torv

Tekst: Liv Jorunn Hind/NIBIO Foto: Morten Günther

Når man skal dyrke planter, så frø eller sette stiklinger bruker man gjerne jord. Men jord er ikke bare jord. Det finnes også alternative vekstmedier med ulike egenskaper for plantevekst. Et vanlig alternativ som ofte brukes innen plantedyrking, er basert på torv hentet fra myrer med torvmose. Denne torva inneholder lite makro- og mikroplantenæringsstoffer, noe som gjør det enkelt å lage en god næringsbalanse for plantene.

300 000 kubikkmeter sekkejord

I Norge bruker vi rundt 400 000 m3 torv hvert år til dyrkingsmedier og jordforbedringsmidler i privat- og proffmarkedet. 300 000 m3 av disse brukes til dyrkingsmedier og jordforbedringsmidler i privatmarkedet og tilbys i sekk gjennom hagesenter, byggevarekjeder og dagligvarekjeder. De resterende 100 000 m3 med torv brukes i gartneri- og hagebruksnæringen.

Myrene som torva hentes fra, er imidlertid et viktig økosystem som settes stadig høyere i verdi. Det er derfor aktuelt å regulere uttak av torv for blant annet å redusere klimagassutslipp knyttet til karbonrike arealer. I tillegg er det behov for å ta vare på alle insektene, dyrene og planteartene som er avhengig av myrene. Dette innebærer at det er et økende behov for å finne gode torvfrie alternativer.

Forskerne i NIBIO har flere pågående prosjekter hvor de utvikler og tester slike torvfrie alternativer. I løpet av de siste to årene har de testet mer enn 35 ulike vekstmedier og sammenlignet dem med torv.

Trefiber som vekstmedium til jordbær

– I 2018 testet vi for første gang trefiber fra gran som vekstmedium til jordbær, forteller Anita Sønsteby, seniorforsker i NIBIO. Trefiberen er et restprodukt fra Hunton Trefiber på Gjøvik og resultatene var lovende.

– Vi testet jordbærsortene ‘Sonata’ og ‘Flair’ i trefiber i et stativsystem, også kalt et table-top-system, med gjødselvanning. Sammenlignet med dyrking i torv var det liten forskjell på avlingsstørrelsen. Det var ingen synlig forskjell i plantevekst mellom de to dyrkingsmediene, og veksten var god gjennom hele sesongen. Også innholdet av sukker og syre i bæra var lik, sier Sønsteby.

I 2019 fortsatte forskerne testingen av trefiber som substrat for pluggplanter – altså jordbærplanter som er fordyrket i såbrett – av sorten ‘Malling Centenary’. Heller ikke denne gang ga resultatene synlig forskjell ut fra vekstmedium.

– En interessant observasjon var imidlertid at, selv om totalavlinga var lik over hele sesongen, var det en litt tidligere avlingstopp for jordbær som ble dyrket i trefiber, forteller Sønsteby.  Det ser ut som at plantene etablerte seg raskere i trefiber, og at disse blomstret og ga modne bær litt tidligere enn plantene som var dyrket i torv. Det kan ha med fuktighetsforholda i mediet å gjøre.

– Disse positive erfaringene medførte at vi fikk innvilget et nytt prosjekt med fokus på å utvikle trefiber som vekstmedium i hagebruket. I denne sammenheng har NORGRO AS avd. Degernes torvstrøfabrikk vært en viktig samarbeidspartner, sier Sønsteby.

LES OGSÅ: Jordbærbønder vil erstatte sesongarbeidere med roboter

Tilpasset grunngjødsling er avgjørende

– Siden trefiber fungerte så godt i jordbærproduksjonen, bestemte vi oss for å teste ut materialet som alternativ til torv i dyrkingsforsøk på forsøksvekstene gulrot, cherrytomat og petunia, forteller Sønsteby. Dette arbeidet ble ledet av NIBIO-forsker Trond Knapp Haraldsen.

I et omfattende forsøk satte forskerne sammen 40 forskjellige torvfrie eller torvreduserte dyrkingsmedier, testet med ulike gjødselalternativer.

– Forsøket rettet seg mot hobbygartnere. Derfor ble plantene vannet manuelt, og bare noen fikk tilført gjødsel ut over grunngjødslingen. Dette utgjør en stor forskjell sammenlignet med våre forsøk med jordbær i table-top. Disse ble rettet mot proff-markedet, og alle plantene fikk oppløst gjødsel i hver vanning, forklarte Sønsteby.

– Forsøkene på gulrot, tomat og petunia, viser at man med kompost og trefiber kan redusere torvmengden i dyrkingsmediene. Men det avhenger av at man også tilpasser grunngjødslingen. Her ser det ut til at resirkulerte næringsstoffer som struvitt eller bioaske kan være en del av løsningen, mener Haraldsen.

Torven kan ikke erstattes helt

Det har vært et uttalt mål fra forvaltningen å fase ut all torv i hobbyhagebruk innen 2025. Det mener NIBIO-forskerne Sønsteby og Haraldsen er urealistisk. Utfasing av torv vil gå på akkord med de kvalitetskrav som bør oppfylles også for hobbygartnere.

LES OGSÅ: Ikke kast løvet – bruk det til jordforbedring

– Forsøkene på gulrot, cherrytomat og petunia, viste at det er langt igjen før vi kan lage fullverdige, konkurransedyktige torvfrie dyrkingsmedier.

Resultatene viser imidlertid veldig tydelig at så lenge en beholder en viss andel torv, er det et stort potensial for å fase inn resirkulerte materialer som trefiber, hage- eller parkkompost i dyrkingsmediene.

– Blandingene med trefiber, kompost og noe torv, hadde i det hele tatt såpass lovende egenskaper at de kan være aktuelle som kommende torvreduserte dyrkingsmedier også i gartnernæringen, samstemmer Sønsteby og Haraldsen.