Ny dom kan gi trær bedre vern i nabokrangler

Ny dom kan gi trær bedre vern i nabokrangler

Et boligsameie i Holmenkollåsen gikk til sak mot naboen for å få fjernet trær som de mente skygget for utsikten. Nå har Borgarting lagmannsrett slått fast at hensynet til naturmangfold er viktigere enn beboernes behov for utsikt – og frifinner naboen.

Tekst: Bjørnhild FjeldIllustrasjonsfoto: Stihl og Tore Fjeld

En av tre oppgir i undersøkelser at de har vært i konflikt med naboen, og trær er en viktig grunn til nabokrangler. Dette var også tilfellet i konflikten mellom et boligsameie i Holmenkollåsen og en kvinnelig nabo.

De aktuelle trærne sto på naboens tomt, men flere av beboerne i sameiet, anført av styret, ønsket å fjerne disse for å få bedre utsikt mot Oslofjorden og byen. Men da naboen sa plent nei, forsøkte boligsameiet å gå rettens vei for å få hugget ned trærne.

LES OGSÅ: Våren er høysesong for nabokrangler

Ble dømt til topp-kapping

I første omgang fikk boligsameiet delvis medhold. Oslo tingrett dømte 2. mars 2018 naboen til å beskjære trærne slik at ingen av dem ble høyere enn tre meter høyere enn mønet på huset. Naboen ble også idømt saksomkostninger på 240 372 kroner til boligsameiet.

Naboen valgte imidlertid å anke saken inn for Borgarting lagmannsrett. Og i denne rettsinstansen ble hensynet til naturmangfold og vern av trær tillagt langt mer vekt.

Har du først brukt motorsaga, er det ingen vei tilbake.

For hva skjer egentlig hvis du beskjærer et tre i toppen, for at det skal få en lavere høyde enn det som er naturlig for treet? For det første blir det svært sjelden særlig pent, men det vil også skade treet dersom det blir toppet.

Ifølge reguleringsplanen som gjelder for dette området, Oslo kommunes småhusplan, er det heller ikke tillatt å felle trær med en stammeomkrets over 90 cm uten spesiell søknad. I praksis skal det mye til å få lov til å felle et stort by-tre som er friskt og som ikke er til fare for bygninger eller andre installasjoner.

En sakkyndig arborist i plan- og bygningsetaten skriver i sin redegjørelse at «en toppkapping i stammen vil gi betydelige sår i naturen på eiendommen, med høy risiko for stamme- og rotråte».

For noen av de omstridte trærne, ville det betydd en halvering av høyden, dersom de skulle holdes maks tre meter høyere enn husmønet. Dette er et inngrep de fleste gartnere ville ha gremmet seg over.

Hensynet til drenering

Den saksøkte naboen legger også vekt på at trærne på eiendommen er viktig for drenering av overvann, både fra boligsameiet og hennes egen eiendom. Dette ble ikke tillagt vekt av Oslo tingrett, men både Oslo kommune og Borgarting lagmannsrett la stor vekt på dette forholdet.

I lagmannsretten ble den saksøkte naboen blankt frifunnet – trærne får stå ifølge den enstemmige dommen. Boligsameiet må også betale alle saksomkostningene på tilsammen 429 744 kroner.

Store trær i byen har et spesielt vern.

Endring i naboloven

– Det er gjort en endring i grannelova. I paragraf 2 står det nå at det skal «takast omsyn til naturmangfaldet på staden». Det er nytt. Nå er det altså kommet inn en tredje part i tvisten: Naboen som vil felle treet, naboen som vil beholde treet – og naturmangfoldet, forteller Karl Arne Utgård, som er tidligere advokat og høyesterettsdommer er og nå gjesteforsker ved Institutt for eiendom og juss ved NMBU.

Han mener det er vanskelig å klage på trær, hvis du bor i et område med mange trær. Som i dette tilfellet Holmenkollåsen, er den på avstand veldig grønn. Da må du kanskje leve med at det er noen trær foran din eiendom også.

Utgård håper at dommen i lagmannsretten kan åpne for en bredere faglig diskusjon i slike saker, både blant planleggere og miljøvernere.