Ny fabrikk skal lage biokull av landbruksavfall

Tekst: Bjørnhild Fjeld Foto: Anette Tjomsland/NIBIO

Biokull er rent karbon, som blant annet kan brukes i plantejord og husdyrhold. På fabrikken på Rudshøgda skal biomasse fra skogbruk og jordbruk, omdannes til biokull gjennom en pyrolyseprosess. Det er selskapet Oplandske Bioenergi AS som står bak satsingen. Selskapet driver allerede flere biovarmeanlegg.

Fabrikken blir Norges første kommersielle anlegg for karbonfangst og lagring. Varmen fra produksjonsprosessen vil i tillegg gi fjernvarme som kan varme opp 320 boliger hvert år.

– Dette viser at satsingen på bioøkonomi gir økt bærekraft i landbruket. Her utnyttes landbruksressursene både til å produsere fornybar energi, og til biokull som har stor verdi både i landbruket og i andre sektorer, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad i en pressemelding.

Økonomisk gevinst

Hovedinntekten til anlegget til Oplandske Bioenergi AS på Rudshøgda vil være salg av biokull. Biokull iblandet jord gir en porøs jordstruktur som holder på vann og næringsstoffer. Biokull kan også brukes for å gi bedre og mer luktfri kompostering. Det gir igjen bedre hagejordblandinger og jord til sportsgress. Et annet viktig bruksområde er bruk som filter for å binde tungmetaller eller lukt i industrielle prosesser.

– De største biokull-volumene går i dag til planting av trær i urbane miljø. Denne bruken er utviklet i Sverige, og utgjør en stor andel av det nordiske markedet. På kontinentet er det bruk av biokull som tilskudd i fôr til husdyr som utgjør det største volumet. Det gir både helsegevinst for dyrene og øker gjødselverdien, noe som i sum gir bonden økonomisk gevinst, sier daglig leder Einar Stuve i Oplandske Bioenergi AS.

Her i Norge er biokull blant annet brukt i jordblandingen der de nye kastanjetrærne i Bygdøy allé skal vokse.

LES OGSÅ: 10 nye kastanjetrær på plass i Bygdøy allé

Grønn omstilling

Oplandske Bioenergi AS har de tre siste årene forberedt byggingen av det kommende pyrolyseanlegget på Rudshøgda. Anlegget er kostnadsberegnet til 17 millioner kroner, og skal karbonisere biomasse fra lokalt landbruk og skogbruk. Prosjektet har mottatt risikoreduserende investeringsstøtte på 7 millioner kroner fra Innovasjon Norge, noe som har bidratt til å gjøre det mulig å realisere planen.

– Dette er et eksempel på at landbruket viser vei i en nødvendig og fremtidsrettet grønn omstilling. Dette er samarbeid og sirkulærøkonomi – gjenbruk av ressurser – i praksis, med viktig miljøeffekt som resultat, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Reduserer drivhuseffekten

I jord vil det ta århundrer før det som er lagret av CO2 i kullet blir frigjort. I denne perioden vil biokullet bidra til ny plantevekst som vil binde mer CO2. Dette betyr at prosessen er karbonnegativ og vil bidra til å redusere drivhuseffekten. En kubikkmeter biokull binder rundt regnet 1 tonn CO2.

LES OGSÅ: Vil skape jordrevolusjon basert på hageavfall