Reduserte saltbruken på riksvegene

Reduserte saltbruken på riksvegene

Bruk av vegsalt er et nødvendig onde mange steder for å få god nok trafikksikkerhet. Men i fjor klarte Statens vegvesen å redusere saltbruken med 16 prosent sammenlignet med året før.

Tekst: Bjørnhild Fjeld Foto: Tore Fjeld

Det brukes enorme mengder salt på norske vinterveger for å sikre fremkommelighet og trafikksikkerhet. Men saltingen går også hardt ut over billakk og planter som vokser ved trafikkerte veger.

I fjorårets vintersesong ble det imidlertid brukt mindre salt i vinterdriften på riksvegene:
95 000 tonn mot 113 000 tonn vinteren før. Det betyr 18 000 tonn mindre salt ut i naturen.

Endret oppgjørsform

Divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo i Statens vegvesen Drift og vedlikehold. Foto: Lisa Sundstrøm, Statens vegvesen

Statens vegvesen jobber kontinuerlig med tiltak for å få ned saltbruken, og stiller nå strengere krav til dokumentasjon ved bruk av salt. Både av miljøhensyn, for å redusere kostnadene og redusere rustskader på infrastruktur og kjøretøy er det sterkt ønskelig å få ned saltbruken. Entreprenørene får ikke lenger betalt per tonn sand og salt som strøs på vegnettet, men får godtgjørelse per minutt de har strødd sand eller salt.

– Det samlede nasjonale bildet er en nedgang, og vi er fornøyde med en utvikling hvor saltbruken reduseres. En endring av oppgjørsform til godtgjøring per minutt er et viktig tiltak for å kunne oppnå et mer optimalt saltforbruk, sier divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo i Statens vegvesen Drift og vedlikehold.

Alle driftskontrakter med oppstart etter høsten 2018 har denne oppgjørsformen. En driftskontrakt har vanligvis en varighet på fem år, så det er fortsatt aktive kontrakter som har mengdeoppgjør per tonn.

– I løpet av de neste årene vil de siste driftskontraktene være byttet ut. Effektiv bruk av ny teknologi til datafangst vil hjelpe driftsentreprenørene våre å ha et bevisst forhold til bruken av salt i vinterdriften, sier Laksforsmo.

LES OGSÅ: Sparer en halv milliard på smalere motorveg

Været avgjør behovet for salt

Den aller viktigste faktoren er været. Det avgjør både hvor mye og hvordan saltet brukes. En del av årsaken til at saltbruken har økt på 2000-tallet er at klimaet er endret. Det er flere overgangsperioder med temperatur rundt 0 grader.

– Når det veksler rundt null og vi har væromslag bruker vi salt for å hindre tilfrysing av veger som er våte og for å hindre rimfrost. Det er fornuftig, men det øker bruken av salt. Et annet moment er at det saltes på flere vegstrekninger enn før. Det er økende mengde tungtransport og krav til bar veg på hovedvegnettet med høy trafikk, sier Laksforsmo.

LES OGSÅ: Farget asfalt gir store muligheter

Nedgang i deler av landet, økning i andre deler

Saltbruken varierer i de geografiske områdene i Norge. Noen områder har en økning i saltbruken i forrige vintersesong, som midt og nord, mens andre områder har en nedgang, som øst, vest og sør. Til sammen er det en nedgang på landsbasis.

Mengden sand som er brukt er økt fra 176 000 tonn vinteren 2018/19 til 185 000 tonn forrige vinter. Det er også en økning i antall brøytekilometer fra 7,65 mill. km vinteren 2018/19 til 9,22 mill. km forrige vinter. Dette skyldes en tøff og lang vinter i deler av landet, spesielt i nord.