Regjeringen skal bruke flere titalls millioner kroner på å bekjempe fremmede arter som er skadelige for norsk naturmangfold, friluftsliv, naturbaserte næringer og økonomi.

Tekst: Bjørnhild Fjeld
Foto: Martin Lerberg Fossum/Klima- og miljødepartementet og Tore Fjeld

Noen fremmede arter er så «levedyktige» at de fortrenger andre planter eller dyr fra et område. Det best kjente eksemplet er lupiner, som med hjelp av Statens vegvesen dekker kilometervis av norske grøftekanter. Kongekrabbe, brunsnegle og tromsøpalme er andre eksempler på arter som utnytter «gjestfriheten» i overkant mye. Og nå i det siste har villsvin begynt å vandre over grensa fra Sverige – den typen import av svensk flesk er vel ikke helt det vi ønsker oss.

Lupiner er blitt fast innslag i norske grøftekanter, med god «hjelp» av Statens vegvesen.

Fremmede arter kjenner ingen landegrenser, og regjeringen har derfor satt i gang en tiltaksplan for å hindre utbredelsen av de uønskede fremmede artene. Her skal ulike departementer, etater og fagområder samarbeider på tvers.

Målet forden nye planen er at man i løpet av de neste fem årene skal redusere den skadelige påvirkningen fra skadelige fremmede arter i Norge.

– Fremmede skadelige arter er en av de største truslene mot naturmangfoldet på verdensbasis og i Norge. Derfor kommer regjeringen nå med en tiltaksplan for bekjempelse av fremmede skadelige arter for å bedre tilstanden til norsk natur, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

LES OGSÅ: Disse plantene er forbudt å plante i Norge

Tidlig og styrket innsats

Når en fremmed art først har etablert seg, blir det ofte umulig eller svært kostbart å fjerne den. Planen slår fast at sektorene skal styrke arbeidet med varsling og innføring av tiltak ved funn av nye artar. For de artene som allerede har etablert seg i norsk natur, er det viktig at vi har god kunnskap om artene og hvordan vi skal kontrollere eller bekjempe dem.

Brunsneglene er uønskede både av norske hageeiere og myndighetene.

Mange fremmede arter følger med som blindpassasjerer ved import av planter. Et godt eksempel på dette er brunsneglen, som har blitt en pest og plage for mange norske hageeiere. Et viktig tiltak i planen er derfor å finne måter å redusere risikoen for at slike arter følger med eller klarer å spre seg videre i Noreg. Her kan det være aktuelt å endre dagens regelverk.

Jobber sammen mot målet

I kampen mot fremmede arter er det viktig å jobbe sammen. I alt ni statsråder står samlet bak tiltakene i planen og vil samarbeide for å følge dem opp. En direktoratsgruppe med deltagere fra de ulike sektorene skal ta seg av det praktiske arbeidet. Sektorene, som spenner fra landbruk og fiskeri til kommunal, energi og miljø, skal sammen finne ut hvilke arter som skal bli prioritert og hvilke tiltak som skal settes inn mot dei. En slik prioritering vil støtte seg på helhetlige analyser, og på den måten sikre at samfunnet får størst mulig nytte av den samlede innsatsen.

– Regjeringen skal i løpet av fem år sette i verk tiltak som skal redusere den negative påvirkningen fra fremmede skadelige arter i Norge. Målet er ambisiøst og jeg vil sørge for at planen blir fulgt opp og at tiltakene kommer raskt i gang, sier statsråd Rotevatn.

LES OGSÅ: Norge har god plantehelse – men Mattilsynet er bekymret

Så mye vil det koste

De siste årene har regjeringen brukt mer penger på tiltak mot fremmede arter. Noen arter som stillehavsøsters, villsvin og mink har egne handlingsplanar. Bare for miljøforvaltingen sin del vil det gå 24 millioner kroner til tiltak for å bekjempe fremmede plantearter i verneområder og om lag 18 millioner kroner til tiltak utenom verneområder. I tillegg er det i år tildelt 17,4 millioner kroner over tilskuddsposten for tiltak mot fremmede arter, blant annet til frivillige organisasjoner og private virksomheter.