Ringve botaniske hage, NTNU Vitenskapsmuseet

Ringve botaniske hage, NTNU Vitenskapsmuseet

Litt utenfor bykjernen i Trondheim ligger Ringve botaniske hage. Sammen med varierte plantesamlinger i et kupert og variert landskap, gir et besøk på Ringve også innblikk i Trondheims lystgårdskultur.

Tekst & foto: Vibekke Vange, NTNU Vitenskapsmuseet

Heldigvis er deler av lystgårdens «grønne historie» bevart i et av hagens anlegg, den majestetiske landskapsparken, som ligger i sørhellingen nedenfor hovedbygningen på Ringve. Her vokser store løvtrær som ble innplantet i 1800-tallets siste halvdel, og om våren danner fargerike løkblomster tepper under trekronene, før løvet omdanner stemningen til en mørkegrønn oase. Tidligere tiders hageanlegging ser vi også i den flate terrassehagen øverst mot hovedbygningen; det er takket være 1860-tallets hageinteresserte eier at tonnevis med stein ble anlagt som en terrasse i det kuperte terrenget, og denne ble avsluttet med en flott steintrapp ned til landskapshagen.

Beplantingen på terrassen er også historisk; her danner gamle georginer, samlet inn fra Midt-Norge, rabatter opp mot bygningen.

Flere av Ringve botaniske hages anlegg har hagehistorisk bakteppe: fargerike, langsgående prydrabatter er også hovedelement i anlegget Gamlehagen. Staudene og løkplantene her er samlet inn fra gamle hager og anlegg i hele Midt-Norge, og slik danner denne plantesamlingen et bevaringsanlegg for den grønne kulturarven i Trøndelag og Møre og Romsdal.

Det av hagens anlegg som viser hagehistorisk referanse lengst tilbake i tid, er Renessansehagen. Dette er ikke et gammelt anlegg på Ringve; det ble anlagt i 1994. Men en mer lokal historie er inkludert også her; alle plantene i dette anlegget er nevnt i Norges første hagebok, «Horticultura», som ble skrevet av «urtegårdsmannen» Christian Gartner, som hadde sitt gartnervirke nettopp i Trondheim på slutten av 1600-tallet. For at plantesamlingen skal bli så interessant så mulig, søker vi å ha gamle sorter og opprinnelser av flere av nytteplantene i dette anlegget.

Er det på tide med en pust i bakken? Da anbefales en rast på en av benkene rundt dammen i Arboretet. Her er det yrende fugleliv, og er du fugleinteressert, kan det plutselig dukke opp en mer sjelden art blant de andre ande- og småfuglene. Området rundt dammen er ofte det mest populære blant familiens yngste. I tillegg til fuglelivet, er ekorn vanlig å se. Og etter rasten kan det være artig for de minste med en skulpturjakt rundt dammen. Tre-gruppene i Arboretet er representanter for ulike skogtyper på den nordlige halvkule, og skulpturene viser dyr som lever i disse skogtypene. Her er rev, hare, ekorn og ugle med flere. Det er motorsagkunstner Oliver Vogt som har laget skulpturene, som er en gave fra hagens venneforening.

Ringve botaniske hage er alltid åpen og gratis å besøke, så her er byens befolkning, såvel som mer langveisfarende turister, velkomne året rundt.

Les mer om Ringve botaniske hage ved å klikke her