Skam deg, din lystjuv!
SER IKKE STJERNEHIMMELEN: Hodelyktene ødelegger stemningen i skiløypa, sier Thor Henning Lerstad. (Foto: Pexels)

Skam deg, din lystjuv!

Thor Henning Lerstad er så lei av skiløpere med hodelykt at han har lyst til å dytte dem over ende. Han ville i såfall ha vært i sin fulle rett, sier han til avisa Gudbrandsdølen Dagningen (GD).

«….mørket er nødvendig for å oppleve stjerner og drømmer».Thor Henning Lerstad.

«Det er viktig å huske på at det at skiløpere kan bruke hodelykt, bidrar til at folk kommer seg ut i naturen».Petter Blindheim, sportssjef for langrenn i Lillehammer Skiklub.

Tekst: Eva Alnes Holte

Lerstad synes de ødelegger gleden av å gå kveldsturer i skogen. I sosiale medier gir han uttrykk for sin frustrasjon:

«Tilståelse: Det er jeg som dytter skiløpere med hodelykt over ende. Jeg syns jeg har rett til det. De stjeler nattlyset mitt», skrev han på Facebook, og videre «Det godter meg ekstra når jeg får dytta så kraftig at hodelykterne blir liggende og kave i djupsnøen. Skam deg, din lystjuv, sier jeg og stikker».

Vanligvis blid

Voldsutøvelsen er riktignok ren fantasi fra et sint øyeblikk, men Lerstad mener det er på tide å få problemet ut i dagen:

– Jeg prøver å være litt humoristisk i fremstillingen. I virkeligheten er jeg ikke slem i replikken en gang, sier han til GD.

Ifølge avisen er Thor Henning vanligvis en blid mann, men etter en skitur ved Kroken i Lillehammer forleden ble han en smule provosert, for å si det mildt.

– Skiløpere med hodelykt ødelegger stemningen i skiløypa. Det er rett og slett ubehagelig.
Lerstads inntrykk er at lyset i hodelyktene bare blir sterkere og sterkere. Han viser til en artikkel på nettstedet Wikipedia der det står at det for øyet til den som blir blendet, tar mer enn 20 minutter å bli kvitt virkningene av hodelykta.

– Det er rett og slett ubehagelig av og til, sier han.

Ødelegger naturopplevelsen

– Jeg skjønner at folk som løper fort vil ha lys, men de blender egentlig noe fint for seg selv. Selv når det er fullmåne bruker de lykt. De går glipp av noe, men de er kanskje bare opptatt av å få opp pulsen. Hvis de hadde gått uten lykt ville øynene vent seg til mørket etter hvert, og kunne tatt del i opplevelsen av å gå i skogen, at mørket er nødvendig for å oppleve stjerner og drømmer, sier Lerstad, poetisk ved tanken over en kveldstur blant snødekte graner.

– De som går fort på ski er kanskje redde for kvister, i løypa for eksempel?

– Ja, det er sikkert mulig å ha angst for kvist også, sier Lerstad med dårlig skjult ironi.

Å gå på ski er en lise for sjelen – hvis man får gå i fred for skiløpere som suser forbi med hodelyktene sine, mener Thor Henning Lerstad. (Foto: Pexels).

Svar fra Lillehammer Skiklub:

GD har konfrontert Petter Blindheim, sportssjef for langrenn i Lillehammer Skiklub. Han vet ikke riktig hvordan han skal kommentere hjertesukket fra Lerstad:

– Dette syns jeg er vanskelig å svare på, for jeg har aldri hørt om at noen har tatt opp at det skal være et problem at langrennsløpere bruker hodelykt i skiløypa, og vi har ingen retningslinjer for det i skiklubben, sier han.

– Noen sammenligner langrennsløpere med sterke hodelykter med annen lysforurensning. Hva mener du om det?

– Det er ikke noe jeg har tatt stilling til. Jeg ser for meg at dette er problemstillinger som kan oppstå i enkelte av de mest populære traseene. I andre områder, som i OL-løypene, vil jeg tro at det er et lite problem. Det er viktig å huske på at det at skiløpere kan bruke hodelykt, bidrar til at folk kommer seg ut i naturen, sier Blindheim.