Stavangers smilehull

Tekst og foto: Georg Mathisen

De hvite benkene er en viktig del av parken for mange besøkende.

I hjertet av byen skal det være rom for både ørret, fuglemating, noen rolige minutter på en benk og en travel tur til eller fra arbeid. Byparken er knutepunktet mellom møtestedene i Stavanger sentrum.

Den er travel, den er rolig, og den skal bli mer av begge deler. – I 2019 vedtok politikerne å bruke ti millioner kroner på å ruste opp Byparken for å gjøre den mer barnevennlig og ta bedre vare på det biologiske mangfoldet, sier Katarina Lütcherath.

Årets grønne park

Hun er konstituert seksjonssjef for park og natur i Stavanger kommune. Der har hun ansvaret for en park som landskapsarkitektene omtalte som byens hyggeligste møte- og oppholdssted da den ble utnevnt til Årets grønne park i 2009, og som var en del av begrunnelsen den gangen Miljøverndepartementet ga Bymiljøprisen til Stavanger i 2005.

Nå er byggegjerdene nok en gang på plass i og rundt parken.

– Vi har satt i gang små prosjekter. Så skal vi lage et større prosjekt i år, forteller Lütcherath.

Byparken er Stavangers grønne sentrum. Her står Aina Hovden Lunde (til venstre) og Katarina Lütcherath i Kiellandshagen nordvest i parken, der Alexander Kiellands hus i sin tid lå.

Fugl og fotfolk

Byparken med det hjerteformede Breiavatnet ligger sentralt i Stavanger. – Dette er hovedfartsåren for gående mellom Byterminalen og sentrum. Dessuten bruker barnefamiliene den mye. Prosjektet nå skal ha barn og natur i fokus. Det vi må finne ut, er hvordan vi skal tilrettelegge for alle interessene, sier hun.

Det omfatter ikke minst kultur og historie. Så er det mange som vil ha muligheten til å sette seg ned på de hvite benkene. Her jogges det, og hit kommer folk for å mate fuglene.

– Parken er et viktig fuglehabitat, forteller natur- og friluftsrådgiver Aina Hovden Lunde. Her er det landfugler og vannfugler samlet på ett sted, med alt fra stær og sothøne til lappfiskand og rugde. Toppender, stokkender, duer og måker opptrer i store antall.

Mange kommer til Byparken for å mate fuglene, som i sin tur fører til at svært mange fugler har slått seg til i og rundt parken.

Propell

– Ute i Breiavatnet ligger det en propell som holder vannet isfritt slik at fuglene har åpent vann. Så kan det være en utfordring at noen mater fuglene litt for mye – det kan bli litt rotteproblemer. Men det er veldig kjekt at barnehagene kommer og mater fugler, sier Lunde.

Fordi parken ligger så sentralt, er det også noen som føler seg utrygge når de går gjennom en sen kveld eller en natt.

Stavanger er med i Nordic Safe Cities og Safe Spaces Task Force. – Vi bruker Byparken som et pilotprosjekt. Vi har identifisert områder som folk opplever som mer utrygge. Her skal vi se på hvordan vi får plass til alle. Både de som ikke har så mange andre steder å gå og de som ikke føler seg trygge i dag, sier Katarina Lütcherath.

Bispebråk

Byparken kan ha hatt opparbeidede hager allerede i sagatiden, men hagebruket ved Breiavatnet har i hvert fall en tradisjon tilbake til middelalderen. Her ligger domkirken, og her dyrket kirkens menn både prydplanter og nyttevekster.

Urtegården på Kongsgård går 700 år tilbake. Kongsgård var bispebolig, i dag er den en del av Stavanger katedralskole – og fremdeles er det skolens rektor som har fiskerettighetene i Breiavatnet. Det er nemlig både ørret og ål der.

– Byparken ble til slutt gitt til Stavanger by i 1865. Det ble vedtatt i menighetsrådet, som den gangen også var formannskap. Biskopen var sterkt imot at den skulle tas fra kirken, og det endte med at saken ble avgjort av Kongen i statsråd, forteller Lütcherath.

«Gutten og bukken» av Stinius Fredriksen er en av skulpturene i Byparken, sammen med Gustav Vigelands «Sigmund Obstfelder», «Arne Garborg» av Gunnar Janson og «Andemor» av Erik Haugland.

Lys og blomster

Hun snakker om hvordan lyktene i parken skal oppgraderes, hvordan den blir brukt til alt fra politiske arrangement til julemarked og hvordan det ble plantet mange tusen krokus i fjor høst.

Begrensningene er strenge. Her er det middelaldergrunn og forbudt å grave. Det er ikke lov å plante nye trær annet enn for å erstatte de gamle. Vannivået må være høyt nok slik at trepilarene rundt det ikke tørker ut.

Noen steder er sommerblomstene byttet ut med stauder, ikke minst for å skåne røttene til trærne i parken. Et hjørne fikk et nytt mosebed for to år siden. – Vi har forsøkt å transplantere fra skogsområder, siden det er veldig mye skygge her og vanskelig å få annen vegetasjon. Det er skogbunn midt i byen, sier Katarina Lütcherath.

– Vi har en drøm, også, om å åpne Skolebekken som renner ut av Breiavatnet, forteller hun. Den renner under Klubbgata og ut i Østervåg – men dypt nok til at det sannsynligvis blir med drømmen.