Urbant landbruk inntar Oslos tak – grønn kontrast til grå asfalt

Den første av 1000 takhager i Oslo, om gründer og daglig leder av Nabolagshager, Helene Gallis, får det som hun vil.

«Det er 14 millioner kvadratmeter flate tak i Oslo, tilsvarende 2000 fotballbaner, så grunnlaget er der. Mange utbyggere, gårdeiere og privatpersoner henvender seg til oss for å få hjelp til å komme i gang med grønne oaser i sitt nærmiljø. Vi kaller dette pilotprosjektet for Tak for Maten, og ser for oss at det i Oslo etter hvert kan bli mange slike tak – på sikt blir det kanskje Tusen tak for maten? !» sier Helene med stort engasjement.

Urbant landbruk og det moderne taklandbruket kom i gang i forkant av finanskrisen i 2008, som klimatiltak og mathjelp til fattige i storbyer i USA.

Da Michelle Obama anla en kjøkkenhage i det Det hvite hus i 2009, som et ledd i hennes kampanje for å bedre barns kosthold, fikk konseptet mye oppmerksomhet og skjøt virkelig fart.

Maten fra kjøkkenhagen i Det hvite hus ble både til hjelp for trengende, spist av presidentfamilien selv og brukt som ingredienser i statsmiddager i Det hvite hus.

Etterhvert har fenomenet spredt seg over store deler av verden og er nå i stor vekst også her i Norge.

Urbant landbruk er ikke et nytt fenomen; det har opp gjennom historien vært benyttet for å hjelpe til med mattilgangen i trange tider.

Under Første verdenskrig ble det dyrket poteter i Slottsparken. Et annet eksempel er Victory gardens, som var et initiativ hvor det ble dyrket grønnsaker og frukt i private hager og offentlige parker i USA, Storbritannia, Canada og Tyskland under Andre verdenskrig.

Nabolagshager ønsker altså å forvandle tomme tak til kjøkkenhager.

At det skal dyrkes spiselige vekster er åpenbart, men like viktig er bidraget taklandbruk kan ha på andre arenaer:

• Ved å ta i bruk taket skaper man en nytt grønt byrom for et bygg. Oasen på taket kan brukes til å dyrke mat til kantina eller til en restaurant, eller være et sted til rekreasjon for de ansatte.
• Fra utlandet ser man at taklandbruk ofte holder av en del av arealet som kan gjøres om til serveringssted ved behov, og som er populære til utleie til arrangementer som bryllup og firmafester.
• Ensomhet er en av folkesykdommene i store byer. Det sies at våren er den verste tiden å være ensomDa kan det være godt å ha en uforpliktende arena hvor det er enkelt å omgås. Dyrkeprosjekter som for eksempel takhager er en lavterskel, sosial møteplass hvor mennesker i alle aldre kan omgås og gjøre noe konkret sammen.
• Bedrifter som har hage på taket får ikke-røykerne ut i frisk luft og i et annet samvær enn på arbeidsplassen. I tillegg får de et unikt sted å ta med kunder.
• For lærere vil dette kunne være en praktisk undervisningsarena hvor barna får en mer virkelighetsnær oppfatning av matproduksjon enn de oppnår med dyrking av karse i bomull i klasserommets vinduskarmer.
• For de som er opptatt av økologisk mat er det en fryd å kunne hente kortreistmat to etasjer over leiligheten og biologer kan nyte at insektmangfoldet øker betraktelig rundt en takhage. På Landbrukets hus kunne de etter kort tids drift juble over å få besøk av marihøner, humler og sommerfugler, noe som ofte ikke er hverdagskost i bybildet.
• Det går også an å tjene penger på taklandbruk. Gro Spiseri ligger på ØsterGRO, Københavns første taklandbruk. Restauranten tilbyr mat basert på ferske råvarer og er stort sett fullbooket. Vi lover en utfyllende anmeldelse av restauranten i nær fremtid!
• Av mer praktisk art er overvannshåndtering en utfordring i en by med kloakk og avløp fra 1800-tallet. Med mer ekstremvær, vil det i fremtiden kunne bli problemer med å ta unna store regnmengder i byene. Grønne tak vil virke som en buffer og gi noen timers fordrøyning på vannavrenningen. Fordi det er flomtoppen som lager skader, kan denne forsinkelsen være avgjørende for skadeomfanget ved ekstremvær. Dessuten gir grønne tak lavere strømregning, viser forskning. Bygget blir avkjølt om sommeren – og holder bedre på varmen om vinteren.

Nedover på kontinentet, særlig i Tyskland og Nederland, er grønne tak og taklandbruk veletablert som strategi for klimatilpasning av byer. Det gir oss fordeler når dette nå kommer til Norge, vi kan basere oss på erfaringer fra land med tilsvarende klima som med mindre justeringer også vil fungere her til lands. Det har dessuten vært stort trøkk på innovasjonsfronten de siste årene og det er mye teknologi tilgjengelig som kan avlette driften, for eksempel kan digitale vanningssystemer kobles til satellittdata og justere vanningen etter værvarselet.

Allikevel er det de enkle gledene Helene trekker fram. «Det er ingenting som slår det å gå opp på taket for å ta seg en pause i seinsommersola, høre humlene surre og smake på noen solmodne tomater»

Drifter du et tak som trenger et grønt løft? Ta kontakt med Nabolagshager for å se på mulighetene for et samarbeide.

www.nabolagshager.no/takformaten

Prosjektet har mottatt støtte fra Oslo Kommune Bymiljøetaten, Norges Vel, Landbrukskvartalet, Aspelin Ramm og Norges Bondelag.